Bergens Tidende feilinformerer om Stortinget og ruspolitikk. Da vi forsøkte å påpeke faktafeilen, mente de kritikken var «litt tørr»

• KENNETH ARCTANDER JOHANSEN, informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 
• RONNY RENÈ NIELSEN, prosjektleder A-larm

Bergens Tidende skrev nylig en leder som hevdet at 134 av 169 stortingsmandater vil avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler.

Kjersti Toppe (Sp) rykket ut og forsikret om at BT har misforstått. Senterpartiet vil ikke avkriminalisere. Skjønt hennes og Jenny Klinges mer restriktive forslag tapte for Ola Borten Moes på partiets landsmøte, har de aldri sagt de vil avkriminalisere.

Men det har ikke Arbeiderpartiet, Frp eller KrF heller. I stor grad handler dette om at partiene har gjort landsmøtevedtak i skyggen av Bent Høies forslag om å flytte bruk og besittelse ut av justissektoren og over til helse etter inspirasjon fra Portugal som har avkriminalisert.

Forfatterne av dette innlegget mener det er riktig å avkriminalisere, men BT burde ha satt seg bedre inn i hva de ulike partiene står for. Det siste vi trenger nå er overforenklinger.

For propaganda har ført til at mange forveksler legalisering med avkriminalisering. Og dette har ødelagt mye av debatten.

Derfor er en begrepsavklaring på sin plass:

• Depenalisering betyr at man i økende grad bruker alternative reaksjoner til straff, men at bruk og besittelse fortsatt ligger i det strafferettslige som betyr at man kan få anmerkning på rullebladet og fengselsstraff
• Avkriminalisering betyr at man ikke kan få anmerkning på rullebladet og fengselsstraff. Man kan fortsatt bli ilagt ulike sanksjoner som administrative gebyr, utreiseforbud, inndragelse av yrkeslisenser med mer.
• Legalisering betyr at man åpner opp for statlig eller offentlig distribusjon av det som i dag er illegale rusmidler. Tyngre stoffer som amfetamin, opioider og benzodiazepiner er allerede medisinsk legalisert (metadon til heroinavhengige, dexamfetamin til ADHD-diagnostiserte og benzo til personer med angstlidelser).

Avkriminalisering i denne sammenhengen betyr egentlig bare at du flytter noe ut av det strafferettslige og over i det sivilrettslige. Dette kan innebære at fremfor at politiet gir deg en bot og du får en anmerkning på rullebladet, må du innen 72 timer møte for en tverrfaglig nemnd bestående av jurist, sosialarbeider og psykolog/psykiater.

Fagpersonene vil så forsøke å hjelpe deg til å endre livet ditt om du har rusproblemer. Slike nemnder har, i alle fall i Portugal, anledning til å sette inn ulike sanksjoner med dette som formål.

Under et avkriminalisert regime er fortsatt illegale rusmidler illegale.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik og Torgeir Micaelsen skrev i Dagbladet at de ønsker at regjeringen nedsettes en ‘ruskommisjon’ som skal komme med anbefalinger til reform. De er også åpne for å flytte bruk og besittelse ut av strafferetten.

Under følger en oversikt over stortingsrepresentanters ståsted, basert på landsmøtevedtak og politiske diskusjoner:

* Arbeiderpartiet har stilt seg åpne til avkriminalisere og depenalisere. Derfor har de to potensiale plasser i tabellen.

** Senterpartiet kan lese som om de vil avkriminalisere siden de legger mye vekt på Portugal-modellen i sitt landsmøtevedtak. Men de fremstiller nemndsbehandling som et alternativ til påtale og straffeforfølgelse slik at vi er nødt for å forstå dem som om de vil beholde bruk og besittelse i det strafferettslige.

Konklusjonen må da bli at dersom AP går for avkriminalisering, vil 115 mandater være for. Og dersom de ikke går for avkriminalisering, vil kun 66 mandater være for.

I så tilfelle vil 103 mandater være for depenalisering. Da tar vi utgangspunkt i at Frp ikke motsetter seg dette. Derfor står og faller den forventede narkotikapolitiske reformen på Ap.

Ikke KrF og Frp, som Bergens Tidende påstår. Og ettersom AP vil basere seg på rusfeltets anbefalinger er det ønskelig at helseministeren nedsetter en bredt sammensatt kommisjon snarlig.

Denne kritikken ble sendt til Bergens Tidende, som ikke ønsket å publisere den. De mente kritikken var «litt tørr» og at den kunne vært interessant med en mer menneskelig vinkling.

Dette er meget svakt. Avisa ikke burde ikke begrense korrigering når de publiserer faktafeil.

For slike faktafeil forstyrrer og forvirrer den politiske debatten. Og dessverre resirkulerte Dagbladets leder den samme feilen, hvor de påstod at 134 av 169 stortingsrepresentanter er valgt for å avkriminalisere illegale rusmidler.