Markeringen av den internasjonale kvinnedagen 8. mars i Oslo arrangeres på Youngstorget. Her fra markeringen i 2018. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Åserud, Lise

Slik har mediedekningen av kvinnedagen utviklet seg de siste åtte årene

Reservasjonsrettåret 2014 topper statistikken med flest oppslag om kvinnedagen, med fjorårets #metoo-dekning rett bak, viser analyse fra Retriever.

Eira Lie Jor

Publisert 08.03.2019 - 06:49

Denne artikkelen er over to år gammel.

Medier24 har fått analyseselskapet Retriever til å gå gjennom en analyse av medienes dekning av kvinnedagen 8. mars fra 2012 og fram til i dag.

Analysen viser at det var året da debatten om legers reservasjonsrett raste som verst, 2014, som topper oversikten. I 2014 ble det publisert 4829 oppslag om kvinnedagen og 8. mars.

Til sammenligning ble det publisert rundt 2500 artikler i norske medier om det samme temaet året etter.

Fram til og med 7. mars i 2019 var det publisert totalt 1549 artikler, noe som er høyere enn det har vært på samme tidspunkt tidligere år, ifølge Retriever.

Abort og #metoo

Analysesjef i Retriever, Guro Lindebjerg, er ikke overrasket over at 2014 var et rekordår når det kommer til omtale av 8. mars og kvinnedagen, og viser til debatten om reservasjonsrett.

– 2014 utmerker seg med mest omtale av kvinnedagen. Totalt publiserte norske medier rundt 4900 oppslag knyttet til markeringen, og det er særlig én sak som gjør seg gjeldende. I forkant av markeringen raste debatten om regjeringens forslag om å la fastleger reservere seg mot å henvise til abort. I tillegg til rekordomtale i pressen, bidro saken til å mobilisere til rekordoppmøte i en rekke 8. mars-tog landet over. I etterkant la regjeringen fram er et revidert forslag om reservasjonsretten, sier hun til Medier24.

– Årene etter er omfanget noe mindre, og det er først i 2018 vi ser en tilsvarende omtaletopp som i 2014, med rundt 4800 oppslag. Metoo-kampanjen, som rullet opp høsten 2017, er temaet som går igjen i mange av oppslagene om den påfølgende markeringen 8. mars 2018. #Metoo fikk store konsekvenser for det politiske Norge, sier hun.

Hun viser blant annet til sakene rundt Trond Giske i Arbeiderpartiet og Kristian Tonning Riise som de mest fremtredende sakene i den norske #metoo-debatten.

– I tillegg bidro de forskjellige oppropene til å prege overskriftene i flere måneder. Oppmerksomheten rundt #Metoo kom også til syne i under 8. mars-markeringen i flere norske byer, med parolen «#Metoo – fra taushet til kvinnekamp», sier hun.

Topp før årets markering

Ikke overraskende omtales kvinnedagen mest i mars, gjerne med en opptakt i januar og februar, sier Lindebjerg.

Hun forteller også at det i forkant av årets kvinnedag, ligger an til å bli et nytt toppår for omtale av kvinnedagen i norske medier.

– Årets markering er allerede mer omtalt så langt i år, enn hva som var tilfelle for tilsvarende perioder de siste årene. Debatten knyttet til fosterreduksjon og abortspørsmål, som spilte en stor rolle i høstens politiske forhandlinger, bidrar til en stor del av omtalen. Saken har skapt voldsom debatt de siste månedene, noe som også gjenspeiles i årets paroler, sier hun.