Else Kåss Furuseth advarer mediene mot hyppigere selvmordsomtale

Mandag var det innspillsmøte i regi av Norsk Presseforbund og utvalget som skal se på endring av Vær Varsom-plakatens punkt 4.9 om omtale av selvmord.

På scenen sto blant annet komiker og programleder Else Kåss Furuseth. Hun har vært åpen om det å være pårørende i sine show, etter at hun har mistet sin mor og senere sin bror til selvmord.

– Hva er allmenne informasjonsbehov? Det synes jeg er vanskelig, selv etter nesten 31 år som etterlatt. I dag snakker jeg på vegne av elleve-åringen, sier Kåss Furuseth.

Det er ikke først og fremst mer pressedekning av selvmord vi trenger. Vi trenger god journalistikk om temaet

– Ikke vær historieløse

Hun startet med å lese et brev hun skrev til Simon Flem Devold, i spalten «På skråss» i Amagasinet i 1992 før hun snakket om medias rolle når det gjelder omtale av selvmord.

Brevet kom aldri på trykk, og det er hun glad for i ettertid.

Hun fortalte også at bortsett fra en dødsannonse og en nekrolog, ble det ikke omtalt i lokalavisen, til tross for at moren var en profilert lege som mange hadde en relasjon til.

– I ettertid er jeg veldig takknemlig for at lokalavisen holdt seg unna. Vi var sårbare og etterkant tenker jeg også at det var veldig mye jeg ikke skjønte.

Furuseth mener mye har endret seg siden 1992.

– Jeg må minne dere på at dere ikke må være historieløse. Holdningene til selvmord har vært i endring over tid, og det har gått raskt. Selvmord har tidligere vært en synd, og forbudt, og selvmord er og har vært en stor belastning for etterlatte, som blir frarøvet en normal sorgprosess.

Derfor er fortsatt ikke åpenhet uanstrengt eller lett for de etterlatte, mener hun.

– Konklusjonen min er at media må fortsette å være svært varsomme med omtale av selvmord.

Professor mener lokalavisene bør unngå å skrive om selvmord

– Må tas mer seriøst

Kåss Furuseth mener teksten i punktet om selvmord er dekkende for en praksis som i hvert fall kan ivareta de etterlates behov.

– Det er ikke nødvendig å oppgi at det er selvmord, like lite som det er nødvendig å oppgi nøyaktig dødsårsak om det er hjernesvulst, sier hun og legger til:

– Dette høres kanskje rart og forvirrende ut. Jeg mener bestemt at hele mitt hjertet at vi fortsatt skal jobbe for åpenhet. Men pårørende og etterlates åpenhet er ikke nok til å gjøre verden et bedre sted å leve. Jeg er redd for og føler at det blir en sovepute.

Hun sier norsk media stort sett er gode på dette området.

– Men samfunnsoppdraget kan godt tas mer seriøst. Det må skrives mer generelt om problematikken og manglende resursser.

Hun påpekte at hun snakke for seg selv, og at andre etterlatte kanskje er uenige med henne.

– Som mener medier bør «gønne på». Da må vi fokusere på hvorfor det er så mange selvmord, hvordan vi kan få bedre psykisk helsevern og ikke større fokus på enkeltsaker, sier hun og påpeker:

– Dere vil lage saker som selger. Prisen for etterlatte kan potensielt bli veldig høy.

I spørrerunden etter sitt innlegg var Kåss Furuseth klar på at det er medienes oppgave å drive med selvmordsforebygging.

– Ved siden av opplysningsplikten er det selvmordsforebygging som er det viktige.

Vi bør omtale selvmord to ganger om dagen

Annemarte Moland vil endre Vær Varsom-plakatens punkt om selvmord