– Det er noe av det vanskeligste vi holder på med, vi har nærmest berøringsangst

(PRESSENS HUS): Fredag la Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening fram en ny veileder for omtale av selvmord. Bakgrunnen er at Vær varsom-plakaten punkt for omtale av selvmord ble endret ved nyttår.

Den nye veilederen ble presentert av Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening og Geir Arne Kippernes i VG, deretter var det duket for paneldebatt.

TV-profil Else Kåss Furuseth og Fredrik Walby fra Senter for selvmordsforskning og -forebygging, diskuterte med sjefredaktør i Romerikes Blad, Mads Yngve Storvik, snakket sammen med Kippernes og Husøy. 

Storvik påpekte at Romerikes Blad dekker et område hvor Gardermoen-banen går, og det er flere selvmord i året.

– Det er noe av det vanskeligste vi holder på med, vi har nærmest berøringsangst. Samtidig er det et stort informasjonsbehov i regionen, forteller Storvik.

Han forteller at de beskriver det som hendelse på togbanen i breakingjournalistikken, slik man som regel gjør.

– Så overlater vi til alle å tolke hva det betyr.

– Har berøringsangst

Storvik forteller at det mer samfunnskritiske, nemlig hva BaneNOR gjør for å motvirke dette, har de ikke skrevet om.

– Fordi vi har berøringsangst. Men jeg har en dårlig følelse for at vi enda ikke har satt et fokus på at dette er et problem. 

Else Kåss Furuseth, programleder og etterlatt, sier at omtalen av selvmord har endret seg igjennom årene.

– Det er mye større åpenhet, men det skrives ikke mye om selvmord. Det er mye mer som kan problematiseres.

Hennes råd er å prioritere.

– Bak de 693 menneskene som tar sitt eget liv hvert år, er det et større isfjell, de som prøver. Og vi må ikke stoppe å orke å skrive om dette.

Kåss Furuseth mente dødsfallet til Ari Behn var noe spesielt, fordi dekningen var så massiv.

– Mengden på dekningen i romjulen, var skremmende. Og så kommer Maud Angelica med beskjeden om å søke hjelp. Jeg skulle ønske det kom tydeligere fra journalistene, ikke bare henne. Kanskje skulle noen detaljer viket for å ta det samfunnsansvaret man har.

– Fem prosent smitteeffekt

Fredrik Walby, fra senter for selvmordsforskning og -forebygging, er ofte en ekspertstemme når mediene skriver om selvmordsproblematikk. 

Han synes i utgangspunktet at punktet i Vær varsom-plakaten ikke trengte å endres.

– Jeg spurte mange journalister om hvorfor. Og følte ikke jeg fikk noe svar. Men jeg synes veilederen og sjekklisten har blitt veldig bra.

Han blir ofte sitert på smitteeffekt knyttet til omtale av selvmord. I veilederen er han sitert på at smitteeffekten er liten. 

– Jeg vil si at fem prosent av selvmordene er relatert til smitteeffekt. Og det er 35 liv i året. Så man må ha et nyansert syn på det. 

Panelet ble også spurt om det at pårørendes mening om det skal offentliggjøres at det er et selvmord skal veie tungt, og hva man da skal gjøre hvis en av de pårørende sier nei. 

Storvik sier at det har blitt mer vanlig de siste ti årene å omtale selvmord, som gjør at mye av stigmaet rundt problematikken er borte. 

– Men det skal bli veldig interessant å se den første saken i PFU der mor har sagt nei, men far har sagt ja, sier han.