- Hårreisende, mener PFU-leder Alf Bjarne Johnsen. Så langt i år er norske medier felt 16 ganger på samtidig imøtegåelse

Pressens arvesynd, kalte tidligere VG-sjef Bernt Olufsen den for noen år siden:

Og det syndes stadig mot Vær varsom-plakatens punkt 4.14. Ja, etter noen år med bedre tider blir det faktisk verre igjen:

Så langt i år har Pressens faglige utvalg avgitt hele 16 uttalelser med kritikk eller brudd på samtidig imøtegåelse.

Etter fire år med mellom 17 og 23 slike fellelser, ligger alt til rette for at dette femte året blir av de verste på lenge. Og kanskje ryker toppnoteringen på 33 fra 2013.

PFU-leder: - Hårreisende

Hva skyldes økningen? Er mediene blitt verre, klagene flere - eller kanskje klagerne er blitt flinkere? PFU-leder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen antyder det siste som én årsak:

- Vi ser at det har vært en del klager som er er «kirurgisk» rettet inn mot 4.14-feil. Klagere som er godt opplest og orientert på presseetikk har forstått at man faktisk må forelegges alle sterke påstander, og at PFU i sterkere grad vurderer dette nå.

- Og det er positivt at klagene blir bedre?

- Ja, det synes jeg. Det gjør jo jobben lettere for utvalget å identifisere hvor det eventuelt er brudd på presseetikken, sier Johnsen.

- I gamle dager sa vi gjerne at om vedkommende slang på røret, var det en carte blanche til å kjøre på. Er praksisen blitt strengere?

- Det kan nok stemme. Også fordi vi får flere mulige kanaler for å få tak i folk: Personlig oppmøte, e-post, tekstmeldinger. Vi har slått klart fast at jobben ikke er gjort før du har hørt den andre siden, noe som jo også henger sammen med faktakontroll og punkt 3.2. Hard konkurranse er heller ikke noen unnskyldning for å slurve med 4.14, sier Johnsen.

- Dette er et punkt på to setninger. Hvor vanskelig er det egentlig?

- Det er jo ikke det. Og etter alle debatter, utspill og nyhetsartikler om dette, er det hårreisende at man ikke har fått orden på 4.14 ennå. Spøkelset lever fortsatt rundt i redaksjonene.

- Det er også litt respektløst overfor det faget vi er satt til å utøve. Den samtidige imøtegåelsen er et grunnleggende prinsipp: La folk komme til orde, kontradiksjon. Dette er noe av det som skal skille oss fra sosiale medier og blogger, sier Johnsen. Han oppsummerer det slik:

- Det handler om identifisere hva påstanden er, forelegge dem på en skikkelig måte - og la folk på muligheten til å svare på dem.

Anstrengelser og konkrete beskyldninger

Blant de 16 fellelsene så langt i år, er det stor spredning på både type journalistikk, medie og sjanger. Men hvis man skal trekke ut essensen, er det kanskje noen felles tendenser:

• ÉN TELEFON ER IKKE NOK: PFU har de seneste åra blitt tydeligere på at man det ikke holder å prøve en telefon og hvis vedkommende slenger på røret, er imøtegåelsen gitt.

Man må anstrenge seg for å få tak i vedkommende, om nødvendig prøve flere kanaler, og eventuelt prøve overordnede, kolleger eller familie for å få tak i vedkommende.

Det fikk Nordlys merke, da de nylig ble felt for omtale av en hendelse hvor en pasient døde etter feilbehandling. Her anstrengte man seg ikke nok for å få tak i legen, mener PFU.

• KONKRETE BESKYLDNINGER: Den andre hovedtendensen i noen av de senere års fellelser er at medier ikke forelegger den angrepne part alle konkrete beskyldninger.

Det fikk blant annet Bergensavisen lære da avisen omtalte påstander om at det ble solgt narkotika på et utested. BA hadde kontaktet utestedet, men ikke gitt reell anledning til samtidig imøtegåelse, slo PFU fast: Avisen skulle forelagt klageren den konkrete beskyldningen om at det ble solgt narkotika - det holdt ikke å si at man skulle skrive om en skjenkekontroll.

• OGSÅ I OPPFØLGEREN: Og sist, men ikke minst: Hvis alt er gjort riktig første, andre og tredje gang, må man ikke glemme imøtegåelsen neste gang saken omtales.

Dette ble VG felt for, da de glemte imøtegåelsen i en av oppfølgerartiklene om ambassadøren som ble sendt hjem fra Indonesia. 

Halvparten av feilene «unødvendige»

- Dette er ikke bra. Det er alt for mange fellelser i løpet av et halvt år. Hvis andre halvår ligner på dette, nærmer vi oss et nytt rekordår - så får vi håper at det ikke skjer.

Det sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foreningen jobber aktivt for bedre presseetikk, og vekker med jevne mellomrom til live «4.14-skvadronen» når det trengs.

Når Jensen går dypere inn i første halvår, ser han den samme tendensen som Johnsen - det er mye slurv:

- Det vi ser første halvår bekrefter litt av det vi har sett de siste par årene. Forståelsen av at samtidig imøtegåelse utløses er god. Det som nå er utfordringen er hvordan vi gjennomfører imøtegåelsesretten, mener Jensen.

I forbindelse med NRs redaksjonelle årsrapport gikk han gjennom alle 4.14-sakene, og konklusjonen var klar:

- Halvparten av fellelsene i fjor kunne vært unngått hvis man forela den angrepne part komplette beskyldninger. Det er det viktigste grepet som redaktører kan gjøre, sier han.

- Og hva gjør man da konkret?

- Det holder ikke å gjengi påstandene med delvise gjengivelser, omskrivninger eller i stikkordsform. Gjør det skikkelig. Det aller beste er å sende det man har tenkt å publisere, til vedkommende, mener Jensen.

Lader kanonen

Arne Jensen sier at redaktørforeningen nå vil «lade kanonen» til 4.14-skvadronen og sende ut en oppsummering i løpet av sommer eller høst om året så langt.

Dernest mener han det viktigste er den daglige kompetansehevingen og bevisstheten i redaksjonene. Dette lar seg ikke løse gjennom IJ-kurs eller «NR kompetanse» alene.

- Det er et kjedelig svar, men: Her må det kompetanseheving internt til. Redaksjonen må gå gjennom sakene, og i hver enkelt sak være nøye på at man presenterer de fullstendige beskyldninger, sier han.

Og understreker:

- Pressen gjør selvsagt feil, også i redaksjoner med gode rutiner og masse erfaring. Vi kommer fortsatt til å gjøre feil. Men det burde vært langt færre. Og det burde ikke være feil som enkelt kan unngås, eller skyldes manglende forståelse. 

Til slutt: 10 huskeregler fra 4.14-skvadronen

1. Samtidig imøtegåelse gjelder faktiske opplysninger

2. Den angrepne skal klart og tydelig bli presentert for de fullstendige beskyldningene

3. Redaksjonen må anstrenge seg for å få den angrepne i tale

4. Den angrepne må få rimelig tid til å svare

5. Samtidig imøtegåelsesrett gjelder også bedrifter, offentlig etater og organisasjoner

6. Det er den angrepne selv som har imøtegåelsesrett, ikke overordnede eller andre

7. Anonymisering opphever sjelden imøtegåelsesretten

8. Pass på: Uttalelser fra misfornøyde kunder, forsmådde ektefeller, oppsagte osv.

9. Imøtegåelsesretten gjelder i prinsippet alle journalistiske sjangre

10. Redaksjonen bør dokumentere forsøkene å få den angrepne i tale