NATO-sjef Jens Stoltenberg møter pressen på Arendalsuka. Presse, pressekonferanse, media, journalister, illustrasjon

Foro: Torill Henriksen

Se oversikten:

Disse avisene har millionoverskudd - men speiles det i lønna?

Flere aviser med millionoverskudd har en bransjelønn på under 600.000 kroner.

Torill Hovd Henriksen Journalist

Publisert 30.09.2024 - 05:55

Medier24 har gått igjennom avisenes driftsresultat sammenlignet med deres rapporterte bransjelønn for journalister.

Se listen nederst i saken.

Dette er tallene:

Bransjelønnen for hvert av mediehusene kommer fra Norsk Journalistlags årlige lønnsstatistikk.

Driftsresultatene er hentet fra selskapenes egne årsregnskaper.

To selskaper fra lønnsstatistikken er ikke med i Medier24s oversikt: Utdanning og Fagbladet.
Dette skyldes at det ikke har vært mulig å finne driftsresultat for disse.

Aftenposten troner øverst på listen med høyest driftsresultat på 122,4 millioner kroner i 2023. De er på femteplass over mediehusene med høyest bransjelønn.

Nederst ligger NRK, som i fjor hadde et underskudd på 240,8 millioner kroner. De hadde i fjor en bransjelønn på 732,669 kroner.

80 av avisene i oversikten har et driftsresultat på over to millioner kroner. Flere av disse har en bransjelønn på under 600.000 kroner.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad sier til Medier24 at overskuddene har vært kjernen i kritikken de har rettet mot lokale lønnsforhandlinger.

– Vi mener at en av de viktigste kriteriene er mediehusets økonomi, og likevel ser vi at lønnsoppgjørene i mange år havner på samme prosent, uavhengig av resultatet, sier Tryggestad og legger til:

– I noen tilfeller klistrer man seg til frontfag-oppgjøret, og noen ganger også under. Og hos noen aviser blir spørsmålet om utviklingen er slik, fordi man har føringer gjennom konsernet.

– Er det mye konsernføringer i bransjen?

– Det vi registrerer, er at lønnsoppgjørene gjennom flere år har påfallende likhet. Den andre parten må forklare hvorfor, sier Tryggestad.

Han legger til at han kan forstå at det er krevende å ha stor lønnsutvikling i mediehus som ikke tjener penger.

– Men at man holder lønnsnivået nede, og fortsetter å være «bygdas dårligst betalte jobb» med høye driftsmarginer, reagerer vi på.

Da NJ og MBL ble enig i årets lønnsoppgjør i april, var økning til de med lavest lønn en prioritet,

– Vi hadde et historisk løft på minstelønn. Derfor var det flere som gikk inn i lokale oppgjør med en allerede økning på 10 prosent. Men det var fordi lønnen var så lav, sier Tryggestad.

Han legger til at han er glad for at MBL tok problemet på alvor i årets oppgjør.

– Men jobben er ikke fullført. Den må vi fortsette på, og medielederne i alle mediehusene må sørge for sunn lønnsutvikling.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no