Syv ting du må vite om arbeidsmarkedet i mediebransjen akkurat nå

Gjennom hele 2023 har man lest om ansettelsesstopp, nedbemanninger og kostnadskutt i den norske mediebransjen. Hvordan ser det ut fremover?

Her er sju ting du bør vite om arbeidsmarkedet i bransjen.

1. Dette er ståa

I juli var det 154 journalister som hadde registrert seg som helt arbeidsledige, viser tall Medier24 har fått fra NAV om arbeidsledighet i bransjen. Også 103 fotografer og filmfotografer gikk ledige forrige måned. 

I samme periode har NAV registrert at det er 44 ledige journaliststillinger og 2 ledige fotografstillinger.

– Arbeidsmarkedet for journalister er konjunkturavhengig og nå opplever bransjen en bølgedal, forklarer Ragnhild Kristine Olsen.

Hun er førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Det er mange søkere til allround journaliststillinger i storbyene, mens det er færre søkere til lederjobber, ifølge rekrutterer i FRAM Rekruttering og rådgivning, Bård Idås.

– Dette kan skyldes at kandidater i trygge jobber er forsiktige med å bevege seg ut i et marked de oppfatter som usikkert, sier han

Idås sier markedet i byene det siste året har vært preget av et kostnadsfokus.

– De store mediehusene har utlyst færre journaliststillinger enn i 2021 og 2022.

2. Annonsene påvirker

Det er en sammenheng mellom store kriser og medienes økonomi, sier professor ved Oslo Met, Steen Steensen.

– Det handler om i hvor stor grad folk føler behov for å holde seg orientert gjennom journalistiske medier. I mer urolige tider er også oppslutningen om journalistikk større, forklarer han.

Men urolige tider kan også gå utover økonomien til mediene. Inflasjon gjør blant annet distribusjon dyrere, som igjen fører til at man må kutte kostnader.

Olsen viser til Medietilsynets økonomirapport for norske aviser som viste et fall i annonseinntektene i fjor som var større enn veksten i brukerinntekter. 

– Når inntektene går ned, kuttes kostnadene og vi har sett at det har blitt innført ansettelsesstopp eller kuttrunder i flere store mediekonsern, sier hun.

3. Alltid vært variasjoner

I 2017 analyserte Steen Steensen, sammen med Bente Kalsnes, antallet stillingsannonser for journalister fra 1987 til 2017. Det viste seg at antallet stillinger annonsert i fagbladet Journalisten hadde halvert seg de siste tretti årene. Andelen midlertidige stillinger var økt.

«Dette kan tolkes som at journalister er stadig nærmere å utgjøre et prekariat, det vil si en yrkesgruppe med løs og usikker tilknytning til arbeidslivet», skrev de blant annet.

Forutsigbarheten og jobbsikkerheten i bransjen har gått opp og ned under hele 2000-tallet, har leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, uttalt.

I en rapport fra Medietilsynet om medieøkonomien fra 2018 til 2022, skriver de at mediene la bak seg noen år med god økonomi, før det snudde i 2022.

4. Kanskje ikke så ille?

Alle Medier24 har pratet med til denne saken peker på at det finnes ledige jobber i de norske lokalavisene.

– Det fortsatt mindre redaksjoner i distriktene som sliter med rekruttering. Så bildet er sammensatt. Det har blitt færre jobber noen steder, samtidig som det fortsatt er behov for journalister andre steder, sier Olsen.

Akkurat nå finnes flere muligheter i Norge enn i våre naboland, mener Steensen.

– I veldig mange andre land, for eksempel i Danmark, ser vi at lokalpressen har langt flere nedleggelser, og det er mindre mangfold i pressesituasjonen. I Norge er det også stort mangfold i fagpressen, så arbeidsmarkedet totalt sett er ikke så gærent for journalister.

I sommer har diskusjonen om å «søke seg til utenfor ring 3» vært et tema i Medier24s spalter.

5. Mer enn bare enn journalist

For de som søker jobb er det viktigere enn før å ha en bredere kompetanse enn å «bare» være journalist, tror Steensen.

– Når det er redaksjonelle satsinger, så innebærer det ikke nødvendigvis flere journalister. Det kan også være folk med teknisk eller tematisk kompetanse, sier han.

Det bekrefter også rekrutterer Idås. 

Han sier det er grundige rekrutteringsprosesser, og at kandidater som har spesialist- eller leder­kompetanse har et fortrinn.

– Mange arbeidsgivere ser for eksempel etter kandidater som både forstår journalistikk og har kunnskap om ny teknologi, som kunstig intelligens.

6. Mulighetene fremover

Randi Øgrey, adm.dir. i Mediebedriftenes Landsforening, peker på at det er flere journalistiske satsinger i Norge nå – slik som i Kristiansand, Stavanger og i nisjemediene.

Øgrey tror mediene har lært av erfaringer med omstilling og at rekruttering blir annerledes fremover.

– Vi vil ha bruk for nye folk fremover også, men de gjør det kanskje på en annen måte enn tidligere. Jeg tror ikke det blir «30 nye stillinger her og der», men tror det vil være en mer moderat tilnærming.

Amedia har startet å lyse ut flere stillinger hittil i år enn i fjor. I fjor hadde de ansettelsesstopp, mens i år har de blant annet startet lokalavisen RA Stavanger.

Det er Idås og Fram Rekruttering som jobber med stillingene Amedias nye avis, men Idås tror det vil bli flere muligheter fremover også andre steder i landet.

– Basert på våre møter med ledere i de store mediehusene, forventer vi en moderat vekst og tror arbeidsmarkedet vil ta seg forsiktig opp i løpet av vinteren.

7. Men pengene må inn

I rapporten for 2019–2023 skriver Medietilsynet at vi må regne med at en generell urolig økonomi kommer til å prege avisene. De peker på viktigheten av å få flere betalende abonnenter. Også Olsen tror det blir avgjørende.

– Der jobbes det hardt i både små og store mediehus for å bygge relasjoner til unge voksne lesere som kan konverteres til betalende kunder. Å få unge folk til å betale for journalistikk, er et vesentlig bidrag til å beholde redaksjoner av den størrelsen vi har i dag.

Olsen sier det kommer til å veksle, og at kriser i jobbmarkedet for journalister ikke er noe nytt. Samtidig har søkertallene til utdanningene vært ganske jevne.

– Etter nedgangstider, har vi sett en vending til det bedre. 

NAVs bedriftsundersøkelse skriver de at bedrifter i informasjons- og kommunikasjonsbransjen venter økt bemanning det kommende året. Bedrifter innenfor disse feltene har vokst med nesten 6 prosent i snitt de siste tre årene.

De skriver at det største delen av veksten er innen IT-tjenester, mens utviklingen har vært relativt flat i for eksempel mediebransjen.