– Dere vet hvor dere finner meg

Fikk du ikke med deg starten? Her finner du del 1, del 2 og del 3. 

Det har blitt fredag i A55. Kopp-tyveriet har tatt på VG-sjefen. 

Verken rydding i boden til Oslo-leiligheten eller hvallydene han bruker til å få sove, har hjulpet de siste dagene.

De ansatte har også merket det. Ryktet har begynt å spre seg om at noe er galt. Medier24 har ikke for vane å henge på A55 flere dager på rad. 

Klubblederen har vært inne på møterom med dem flere ganger. Det hviskes. Skal Steiro gå av? Kommer det enda en omlegging?

En og annen journalist har grått litt i redselen for å miste sjefen. 

Bransjejournalistene ignorerer hvisking og spekulasjoner og konsentrerer seg om sporet. Hva betyr Trump-bildet?

– Kommentatorene. Ingen bryr seg så mye som Trump som kommentatorene, sier Matre som har tatt turen innom for å hjelpe. 

– Vi har allerede snakket med Frøy, sier Henriksen.

– Det er flere, sier en kryptisk Matre.

– Som om ikke alle i VGs kommentaravdeling er programforpliktet til å være i overkant opptatt av USA, sukker Henriksen. 

Tom kommentatoravdeling

Medier24 beveger seg bort til hjørnet der alle pultene er tomme. Er de ute i avdelingene? Ikke godt å si. 

Men hvem i kommentaravdelingen ville yppet med sjefen? Dette er tøffe folk, det er jobben deres å ha sterke meninger, men er de tøffe nok til det? Er det egentlig kultur for å utfordre sjefen her? 

Shazia Majid har mer enn nok med å svare på hatbrev, ukevis etter hun skrev det var litt hyggelig med Ramadan-pynt i Oslo. Astrid Meland har ikke vært på kontoret siden Hans-uværet ødela togforbindelsen mellom sør og nord. 

De studerer plassene. Skrivebordet til Hans Petter Sjøli er pyntet i røde post it-lapper. En bunke ark ligger på pulten, det ser ut som et manus. «AKP (ml) forklarer (alt) i verden» står det på tittelbladet.

Den ser ikke ut til å være rørt i det siste. Journalistene hører i forbifarten at debattredaktøren ikke vært her på noen dager, kalenderen fylte seg med foredrag om positiv tenkning. 

Skrivebordet til Giæver er rent og ryddig. En liten potte med mynte står ved siden av skjermen. En hawaii-skjorte henger over stolen. 

Hanne Skartveits skrivebord er fylt til randen. Et eller annet sted under papirer, bilder og flere utskrifter av mastergraden hennes, ligger et tastatur. Mest sannsynlig. 

Kan Skartveit være så utspekulert? 

De går mellom skrivebordene, men finner ingenting. På vei tilbake går de forbi en kokosnøtt på gulvet.

Plutselig skjønner de det. Risen. Cocktail-shakeren. Donald Trump. Kokosnøtt. SELVFØLGELIG! 

Gjensynet

Olsen tar opp telefonen og ringer. Det svarer rolig i den andre enden. 

– Vi vet det er deg. 

En rolig latter siver gjennom røret. 

– Dere fant ut av det, ja. Ja, det er fredag, så dere vet hvor dere finner meg. 

Medier24 skynder seg til heisen, med Steiro på slep. Men heisen tar så lang tid at det blir litt antiklimaks.

Trioen ramler ut av heisen, og løper mot podkaststudioet.

Der sitter roten til Steiros mest rystende periode i hans tid som VG-sjef. Ingenting kan måles med dette.

Giæver. Steiros makker i Mediebobler. Den tidligere USA-korrespondenten. Mannen som lager cocktails på Instagram. Den eneste som er like opptatt av riskornet i hånden til Gard Steiro som Medier24. 

Anders Giæver. Med koppen i sin høyre hånd. Med nytraktet kaffe, like svart som en natt uten måne.

Men drikke av den gjør han ikke. Kaffen er tiltenkt Gard.

– Ta deg en slurk, Gard, sier Giæver.

Steiro manøvrerer seg sakte bort mot Giæver. Han kan ikke tro sine øyne, men det er ikke det viktigste nå.

Slurken tas, og alle verdens problemer er løst.

Bortsett fra ett:

– Hvorfor?, spør Steiro.

Bransjejournalister på villspor

– Jeg ville at vi skulle ha noe å snakke om i podkasten, siden du ikke vil snakke om riskornet ditt lenger. Så skulle det være et mysterium vi kunne snakke om i flere uker, hvor jeg sendte deg nye hint. Men så hentet du inn bransjejournalistene. Da måtte jeg bytte strategi, sier Giæver. 

– Så det er du som har sendt oss hit?, spør Olsen. 

– Ja, jeg måtte jo hjelpe dere på veien, sier Giæver oppgitt.

– I fjor hadde dere HEL JULEKALENDER med bare lokalaviser. Dere må jo skjønne at det er HER det skjer. KI-revolusjonen, medieutviklingen der tre personer har enorm makt og alt mediene har tjent penger på skilles ut så ekte aksjonærer skal få større utbytte, bergenifiseringen av mediene... Dere trodde det var LLA som sto bak tyveriet! 

Giæver rister på det uvant kortklippede hodet. 

– Medier24 var bedre før dere mistet journalisten med det mest relevante nettverket til Avisa Oslo. Aftenposten har blitt bedre i det siste, da, det må jeg si. 

Steiro har kommet seg etter befippelsen og ser bort på podkast-makkeren sin. 

– Men Anders, det er jo du som bestemmer hva vi skal snakke om. Dessuten gjør VG tabber hver uke, vi har jo nok å snakke om. Forrige uke måtte vi rette terningkastet på Ghostbusters! 

Giæver rister på hodet og gjør seg klar til innspilling.

– For en gjeng!

SKUP neste? 

Og med det var det ikke bruk for Medier24-journalistene lenger. De tusler tilbake til Torggata 2 for noe nytt å sette tennene i.

Henriksen ser på kollegaen.

– De bildene med sladdede kopper – hva var egentlig greia med dem? 

– Bortsett fra et forsøk på å skjule at utgangspunktet egentlig er vårt eget litt intense forhold til kopper og ikke Steiros? Tja. Et skamløst forsøk på å bli nevnt i en podkast eller tre? Noe å snakke med fiffen om på SKUP-konferansen?

– Som hele denne påskekrimmen altså ... Blir kanskje ingen SKUP-pris av dette? 

– Nei, Henriksen, tror ikke vi når opp der. Så tror vi skal spare Lars Helle for jobben med å lese metoderapport om dette. Men om ikke annet har vi gitt bransjen noe å snakke om. 

– Ja, godt det er påske, nå får vi pakke og komme oss ut av Oslobobla, Olsen! Den tar oss alle til slutt.