Slik når spesialteamet til NRK ungt med nyskapende digital journalistikk

– Hvis man ikke kan feile, så får vi ikke skapt nye ting.

Publisert

Spesialteamet har holdt på i rundt ni måneder, og har som mål å eksperimentere med digital journalistikk. Med interaktive artikler ser de allerede at de treffer yngre enn alt annet innhold på nrk.no.

Bakgrunnen for at gruppen ble opprettet stammer fra 7. oktober 2023, da Hamas angrep Israel. 

I tillegg til å dekke utviklingen løpende var det også behov for å ta steget tilbake for å fortelle hele historien om det som skjedde - og hvorfor det skjedde.

– Vi laget fire «spesialer» på én måned. Det var på kryss og tvers av alle fagmiljøer. Vi hentet ut erfaringer og så at det var utrolig mye bra som kom ut, forteller reportasjeleder Maria Knoph Vigsnæs.

De så et behov for satse på visuell og digital journalistikk som fortalte historier på en annen måte enn eksisterende formater, spesielt når det gjaldt fase tre-breaking, som er å sette ting i kontekst og forklare.

Selv om de opplevde å få mye utav arbeidet, krevde det også mye.

– Vi ser at unge liker lekent design og leken «tone of voice», men også det å interagere i artikkelen, sier Maria Knoph Vigsnæs.

– Man var ikke vant til å samarbeide på den måten i et så kjapt tempo. Da så man at det var behov for et team som var vant til å samarbeide. Det var etter det vi satt ned et fast team, forteller hun.

I dag består teamet av to designere, to journalister og én utvikler, men målet er to av hver. Nylig ble prosjektet forlenget til jul.

Kaller det en suksess

Teamet jobber autonomt, og hvem som helst kan komme opp med ideer til saker, som ofte er saker de selv er nysgjerrige på.

Ideene de jobber med setter de i tre forskjellige kategorier:

  • Grønne 
  • Gule 
  • Røde

Grønne ideer er fort som mulig. Gule er én til to uker, mens røde er tre uker.

– Målet er å lage saker som er litt gjenbrukbare; at de kan løftes igjen. Man ser det ofte at man kan legge ned mye tid og arbeid i noe som ligger på fronten i et visst antall timer, men for eksempel saken om statsbudsjettet eller pensjonskalkulatoren er saker som kan løftes fram igjen og igjen, sier journalist Eirin Tjoflot.

Vigsnæs kaller allerede prosjektet en suksess. Målet er at det skal bli permanent.

Men hva er en suksess?

Hun trekker fram å få til noe NRK ikke har fått til før, med å lage nyskapende journalistikk med høyt tempo, men også at de har klart å knekke en kode på å treffe yngre.

I tillegg har prosessen der alle har like stort eierskap til prosjektet vært viktig.

– Alle sakene, i hvert fall den siste tiden, har nådd mye yngre enn det en nrk.no-sak vanligvis gjør. Vi ser at det er noe med å lage interaktive moduler og å personalisere det som treffer ungt. Det er absolutt en suksess, sier hun.

Journalist Eirin Tjoflot, utvikler Sjur Seibt, reportasjeleder Maria Knoph Vigsnæs og designer Anja Oppen.

Av saker som har gått bra blant unge er pensjonskalkulatoren. Den har over én million sidevisninger og har en ung-andel på 11 prosent, som er høyt til NRK å være, ifølge Vigsnæs.

Saken om statsbudsjettet er en annen, som har 13,8 prosent ung-andel.

– Vi ser at unge liker lekent design og leken «tone of voice», men også det å interagere i artikkelen, forteller hun.

Tjoflot synes det er ekstra gøy at saken om statsbudsjettet har truffet bra.

– Det sier også noe om at vi ikke må undervurdere de unge. De kan også interessere seg for et statsbudsjett, men vi må tørre å utfordre formatet vi presenterer nyhetene på, og det synes jeg vi klarer å gjøre, sier hun.

– Jeg synes det er et pedagogisk grep som kan gjøre ganske komplekse tema forståelige, skyter utvikler Sjur Seibt inn.

Tid med kultur

Gruppen bruker tid på å evaluere hvordan arbeidet har vært etter hver eneste sak. Vigsnæs understreker at å bygge kultur tar tid.

For henne har det vært viktig at de samme menneskene får erfaring med å jobbe sammen. Etter hver sak har det gått smidigere.

Maria Knoph Vigsnæs håper prosjektet blir permanent.

– Vi ser nå at vi er der hvor vi kan ta inn folk som ikke er vant til å jobbe som oss, og lære dem vår metode fra sak til sak. Det har vi gjort med journalister i utenriks, og nå i økonomi- og politikkredaksjonen, forteller hun.

På spørsmål om hvordan de finner balansen med å eksperimentere med nye ting og opprettholde tilliten er Vigsnæs klar på at de skal ha et trygt rom for å prøve og feile.

– Hvis man ikke kan feile, så får vi ikke skapt nye ting. Skal vi være innovative og lage ting som ikke har blitt laget før i NRK, så må vi også ha et kreativt handlingsrom. Men så er det kjempeviktig at vi har etikken der, sier hun.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS