Medier24 kårer årets beste i 2024: Bloggere fra Hasle og årets farligste konferanse

Over det ganske land og i alle aviser med respekt for seg selv lager man oppsummeringssakene med året som har gått. Vi i Medier24 vil ikke være noe dårligere, og siden vi jobber i en bransje som lever og ånder for mediepriser vil vi gjerne dele ut noen Årets-priser vi også.

Årets farligste prisutdeling: 

NONA! Mediebransjen er stappfull av prisutdelinger. Og noen setter mer preg enn andre. Nonas netthoder-utdeling i november, satte en støkk i flere. 

For i en mediebransje hvor alle teller på kronene, og det er usikkerhet rundt både julebord og julegaver, har Nona gått til innkjøp av en drøss konfettikanoner for å skremme både prisvinnere og deltakere mest mulig. 

Tron Strand er beviset her.

Den kollektive skrekken da første pris ble delt ut, gjorde at andre prisvinnere så litt nervøse ut. Her vist ved NRK: 

Her benytter vi muligheten til å minne Nona om at ikke all presse er god presse, og det ville skapt utfordringer om en prisvinner (eller en bransjejournalist som dekker utdelingen) fikk hjerteinfarkt. 

Årets PUSH-priser: 

På Push-fronten er det som vanlig mye å ta av, så her kjører vi flere kategorier. 

Årets rettelse: 

Det er viktig å huske at man ikke skal trykke på pushknappen før dommeren blåser TRE GANGER i fløyta. 

VG kan kanskje klappe seg selv på skulderen for suksessen VG Live har hatt den siste tiden med rekordtall og capsen bak fram. Og vi håper de nå har lært at man helst skal vente til kampen er ferdig med å feire. 

Årets mest sexy push: 

i listen over pusher man bare MÅ trykke på, er denne sterk. Vi har mange spørsmål. Ikke minst, har personen bak pushen fått lønnsøkning?

Årets mest overraskende push:

Det er mye å ta tak i her. Aftenposten som bruker “hore” i push. Brynjar Meling som siterer Freddy Mercury. Bildet. Kan Aftenposten være tabloid? Ja, det kan de virkelig! 

Årets lyspunkt-push: 

5. mars. Den mørke dagen da Meta streiket i flere timer. Det var vondt. Det var stille. Dagbladet var løsningsorientert. “We got you, folk som elsker SoMe. Kom til et redaktørstyrt medie”. Vi har ikke sett tallene, men dette MÅ jo ha slått an. 

Årets PUSH-PUSH: 

Når man har lagt en plan for hva som skal være tittel, fronttittel, og push.. 

Årets stedsforvirra: 

TV 2. Hvor var egentlig TV 2 da de dekket rettssaken til Frosta-overlegen? Var de i Steinkjer, sammen med alle andre, eller var de i Trondheim? 

Her må vi påpeke at Magnus Braaten aldri sier hvor han er, selv ikke når ankeren i Oslo forteller oss at han er i Trondheim. Så vi antar at Braaten faktisk vet hvor han er, og at han ikke sitter i et rettslokale 2,5 time unna der alle andre sitter. 

Vi sender også blomster til TV 2s egen Steinkjerbygg Håkon Kvam Lyngstad i sympati. Det kan ikke være enkelt å jobbe et sted hvor nesten ingen vet hvor du er fra. 

Årets skrivefeil: 

Da er det virkelig melkekrise altså!

Vi har ikke så mye å komme med av jurybegrunnelse er. Vi har grisete hoder. Vi lo. 

Årets frontvinkel: 

Dagbladet. Om vi elsker dagbladet. 

Og Dagbladet vil alltid hylles i vår prisutdeling. Leger det såret med at ingen anerkjenner gravejournalistikken deres? Ikke godt å si. Men vi ser dere, Dagbladet! 

 Og vi tror mange vil si seg enige i at en liggeoppfordring fra Trygve Slagsvold Vedum ødelegger livet til folk. 

Vi vet nå at dette smilet til Vedum vil ligge i bakhodet til folk som vil kose seg i jula. Særlig etter at han har danset seg gjennom Love Actually. Kos dere! Her er det bare å skape nye mediefolk!

Årets ingress:

Vi må også gi litt heder til søsteravisa. Her er KOM24 gode! Når man bygger en sak på at Audun Lysbakken har sagt i en podkast at det IKKE er slik at alle gjemmer seg bak PR-rådgivere, og Lysbakken gjemmer seg bak en PR-rådgiver. Det er gull! 

Årets lokale sak: 

Det er alltid en glede å kunne skrive en lokal vri på en internasjonal nyhet. Her gjør Namdalsavisa det de kan. Ok, så er det ingen trøndere som spiller i Maktens Ringer. MEN. En av skuespillerne har VÆRT PÅ JØA! Han har vært med på filminnspilling på Jøa. Han likte Jøa. Og nå skal han ha en sesong til av Maktens Ringer. Det hylles! 

Og det er kanskje ikke åpenbart på bildet hvem av disse som digger Jøa, men det er han til venstre da. 

årets lokale forside:

Å få politikere til å stille opp på morsomme bilder er en kunst. (hvis ikke VG arrangerer kurs i det allerede, burde de det. De kunne tjent nok til å gå i overskudd). Agder Flekkefjord Tidende tar det et steg lenger og kjører HARDT på med en hel gjeng i flanell. Og med matchende tittel! De som sier papiravis-fronten er dø, kan se hit. 

Årets lokale vinkel:

Det ble armer og bein i flere redaksjoner da nyheten kom om at Siv Juvik Tveitnes ble konsernsjef i Schibsted Media. Mens TV 2 og Dagbladet slet med å skjønne forskjellen mellom Schibsted Media og Schibsted ASA, dro Askøyværingen på med lokal vinkel. Vi hyller Askøyværingen og Siv fra Askøy. 

Årets dialekt-krøll: 

Dialekter er vanskelige greier. Spesielt når det koker politisk, alle er på, alle vil ha den beste inngangen på at Ingvild Kjerkol trekker seg. Hvilke titler har vi ikke brukt før, på de 19 andre avgangene det siste året?? 

Da tar man det første sitatet man hører som svinger litt. 

Problemet for VG ble kanskje at Kjerkol er trønder. Og ikke sånn forfinet trønder heller. Hun er bygdetrønder. Da ble gråting erstattet med skriking. (vi har forsåvidt ingen bevis for at Kjerkol ikke skrek til noen, eller alene, etter at hun måtte gå).

Det var ikke her vi trodde dialekt-klusset skulle skje. Norske journalister har måttet tråkle seg gjennom Trine Skei Grande, som insisterer på å tviholde på de mest bygdetrønderske ord fra Overhalla, og Hadja Tajik, som er fra en bygd med 30 innbyggere. 

Også her må vi sende noen blomster. Til VGTV-profil Morten Hegseth, som også er fra Stjørdal, selv om han skjuler det godt. Og til debattansvarlig og kommentator i VG, Hans Petter Sjøli, som er fra Steinkjer. Vi føler med dere, og håper VG setter av penger til språkopplæring neste år. 

Årets arkivbilde: 

Det hadde vært gøy å se hvordan John Cena har kledd seg ut som Haaland. Men så har vi full forståelse av at kropp selger, og når man har et nakenbilde av John Cena, må man nesten bruke det på de få sakene om han. 

Gratulerer til VG!

Årets nye navn

Det er ikke lett når vi har konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, programsjef i P4, Anders Opsahl, og konsernsjef i Eqinor, Anders Opedal. Da førstnevnte i desember gjorde sitt inntog i Danmark, og han sendte ut kronikk til danske aviser for å forklare oppkjøpet, ble det krøll for danskene, og der fikk vi jaggu Berlingske Media-eier Anders Opfahl.

Gratulerer med nytt navn og fire nye aviser. 

Årets Startskudd

2024 var året der mange mediehus for alvor startet å bruke kunstig intelligens - spesielt innen lyd. VG fikk proklamere i våre spalter ikke mindre enn TRE ganger at «Dette er bare starten». De sa det her, her og også her. 

Om det er VG som restarter gang på gang, eller om det er vi som er slappe med titler og sitater kan vel diskuteres. Vi velger derfor å dele prisen.

Årets bilde (og sitat) 

I sommer stilte Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen opp i Medier24 spalte "Mitt sommervikariat". I utgangspunktet stiller da redaktører og andre profiler med bilde fra sin ungdomstid, men Aarli-Grøndalen hadde lite av det, og stilte heller opp med tidenes redaktør-bilde, sammen med et sitat mange unge journalister kan bruke som argument med sine ledere. 

Medier24s egne jegere benytter samtidig muligheten til å minne ærede redaktør Aarli-Grøndalen på at man ikke skal sikte på noen, selv med uladd våpen. For å sitere VGs sak om Geir Pollestads vortesvin-jakt:

«– Jeg har lært at man skal ikke sikte noe som helst mot noen, ikke engang en pinne, for selv en pinne kan være ladd, sier Pollestad. Før han like etterpå retter løpet rett mot VGs fotograf.»

Årets duo: “Bloggerne fra Hasle”

Og når vi snakker om navn. To karer har da virkelig gjort seg synlige i år. 

Ingen har vel skapt så mye drama i mediebobla som to rabulister fra Dagbladet. Snakk om å leve opp til slagordet til avisen når dere farter rundt i den ene debatten etter den andre for å forsvare en bok, så lenge at man til slutt ikke stiller opp i debattene, men det fremdeles er fire debatter i uka om denne boka. 

Og hvem er det som skal debattere den? Jo, hele mediebransjen. 

En liten rød bok har skapt stor split i medieeliten, og ryktene sier at stemningen på pressebordet i Stortingsrestauranten er HARD. 

Så hvorfor fortjener “utskjelt og utsolgt”-gutta en pris? Vel, vi er ganske sikre på at Bokhandlerens sakprosapris er utenfor rekkevidde. Og SKUP blir det nok heller ikke. Joda, så fikk de Danby Chois litteratur-pris, men det kan ikke bli nok priser! 

Med forbehold om at  Støre fremdeles er statsminister når denne saken publiseres, har oppblussingen av AP-stormen i desember gjort at flere medier nå må ty til utrolig mange anonyme kilder. Og siden bransjen ikke driver med beklagelser, eller anerkjennelser, vil vi bare si at vi ser dere. 

Vi synes at det å stå i mediestormen fortjener en liten pris. Og så er det begrensede muligheter for å bruke disse bildene.. 

Heldigvis har duoen allerede lovet masse action til neste år, i form av et lite knippe PFU-klager, og hinting om flere bøker.

I tillegg druset de på med årets sjokkovergang da de rett før jul sa opp jobbene i Dagbladet og gikk til Nettavisen. Og med ekstra svong lot de sine gamle sjefer oppdage overgangen på push-varsel fra NTB.
Reiseveien til Stortinget blir kortere og de begynner i et mediehus som har eget forlag. Det må jo bli bra. Vi gleder oss! 

Årets TV-øyeblikk

Nei, for oss er ikke årets TV-øyeblikk når Baldishol går ut på dansegulvet, eller Kjerkol tok til tårene. Det er heller ikke Aslaks Maurstads krykkedans. (samme øyeblikk får ikke flere priser altså). 25. september i år, tidlig om morgenen var det klart for årets heteste debatt, da (Årets duo-prisvinner) Jørgen Gilbrant og Lars Joakim Skarvøy møttes i Politisk Kvarter. Mens vanlige folk over hele landet kanskje ikke helt så underholdningen i to ganske sinte menn som sloss om presseetikk, kunne lydene av popkorn og heielyder fra mediebobla høres godt. 

Samtidig gjorde flere politiker narr av debatten og sa «journalister kan jo ikke debattere». 

Det var kanskje ikke den debatten noen så for seg om en bokutgivelse, men det var denne vi fikk. Og hvis man føler at jula er litt slitsom, litt traust, det skjer litt lite, kan man sette på opptaket av Politisk Kvarter, mens man knasker julekaker.