Etter at det ble kjent at Sophie Elise og Fetisha får podkast hos NRK Radio, har flere medier bedt om innsyn i avtaler og budsjett hos allmennkringkasteren.
– Sophie Elise er Norges største influenser. Det har offentlighetens interesse å vite hva NRK, som er finansiert over skatteseddelen, betaler henne for å lage en slik podkast, sier Rampelys-sjef i VG, Marcus Husby.
VG formulert flere innsynskrav, og har også klaget på avslaget og bedt om utvidet begrunnelse. Klagen er nå sendt til Kulturdepartementet for endelig avgjørelse.
– Vi har forståelse for at ikke alle innsynsforespørsler kan innfris, men her mener jeg at NRK kunne vært tjent med en større åpenhet rundt denne saken ettersom det har skapt mye debatt, sier Rampelys-sjefen.
Samme ordlyd kan spores hos TV 2s redaksjonsleder nyheter, Niklas Lysvåg.
– Vi synes det er uriktig at offentligheten ikke kan få informasjon om kontrakten og betingelsene til en av Norges mest kjente influensere, når hun nå skal jobbe for statsfinansierte NRK, sier han.
Nyhetssjef i bransjebladet Journalisten, Nils Martin Silvola, forteller at NRK i andre anledninger har valgt å svare dem konkret om pengebruken selv om de ikke har vært forpliktet til det.
– Vi har forståelse for at man ikke kan gi innsyn i alle redaksjonelle prosesser i et mediehus, men generelt vil vi mene at NRK er tjent med å praktisere mest mulig åpenhet rundt pengebruken sin, sier Silvola.
Høye gjerder
Kulturredaktør i Klassekampen, Bendik Wold, kaller det paradoksalt at samtidig som NRK argumenterer med forskriftsparagrafer så lanserer VG en åpenhetsportal.
– Til syvende og sist er dette et spørsmål om hva NRK skal være. Hvis man betrakter NRK som et kommersielt medieselskap som konkurrerer om seer- og lytterandeler i et fritt marked, gir det kanskje mening at de får lov til å skjule «forretningshemmelighetene» sine.
– Men hvis man ser på NRK som et felleseid organ som skal «oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet», som det heter i NRK-plakaten, ser det litt annerledes ut. Et organ som er en del av den kulturelle allmenningen, kan ikke sette opp høye gjerder rundt sin egen virksomhet.
Han kaller det omdømmemessig uklokt å ikke gi innsyn i avtalene.
– NRK får over seks milliarder av fellesskapet årlig. De har alt å vinne på å åpenhet rundt pengebruk og prioriteringer, sier Wold.
Redaksjonssjef for underholdningsavdelingen i NRK, Rune Lind, er blitt forelagt kritikken.
Han svarer følgende skriftlig:
– Det har vært stor interesse fra media om denne saken, og «alle» har ønsket å se kontraktene. Avtaler med oppdragstakere som gjøres i tilknytning til konkrete produksjoner er vi imidlertid ikke pliktige – etter loven - til å utlevere, heller ikke når det gjelder honorar. Vi i NRK synes selvsagt det er viktig med åpenhet, og derfor vurderer vi fra gang til gang om det likevel skal gis innsyn, selv om vi ikke er forpliktet til det etter loven. I denne saken har vi konkludert med at vi ikke gir innsyn. Noe loven gir oss full rett til.
– Så tror jeg at alle disse kollegene i mediebransjen som klager forstår hvorfor loven er slik den er. For det handler om at NRK ikke må settes i en annen stilling enn konkurrerende medier når det gjelder redaksjons- og programvirksomheten vår. TV 2 Nyheter har for eksempel ikke innsynsrett i kjøreplanen til Dagsrevyen, selv om NRK som selskap er omfattet av offentlighetsloven. På samme måte kan jo ikke Schibsted, som en konkurrent på podkast, sitte på strategiske programavtaler om podkaster i NRK.
Redaksjonssjef i NRK Underholdning, Rune Lind. Foto: NRK
