Totalt har 640 fått tilbud om studieplass ved en journalist-utdanning i Norge i 2022, viser de ferske tallene fra Samordna opptak som ble offentliggjort mandag denne uken.
Dette er 72 færre enn i 2021, da 712 søkere fikk tilbud om plass.
Av alle som er blitt tilbudt plass i år er kun 36 prosent menn. De resterende 64 prosent er kvinner. Fordelingen var omtrent helt lik i 2021.
Oversikten fra Samordna opptak viser også at langt flere kvinner søker seg til journalistikk-utdanningene i første omgang.
Leder i Medienettverket, Jannicke Kjeilen Dyrøy, tror ikke at kvinner ser på utdanning som mer nødvendig enn menn, men at de kanskje tar andre valg når det gjelder karriere.
– Det kan være at kvinner ser mer helhetlig på det å ta en utdannelse, og at de velger mer bevisst med tanke på hva de ønsker å jobbe med. Det er også en utdannelse man kan bruke i andre stillinger i mediebransjen, og derfor gir det mange muligheter, sier Dyrøy til Medier24
Samtidig tror hun journalistikk-yrket i fremtiden ville hatt godt av en jevnere kjønnsfordeling på utdanningene. Den høye poenggrensen gir tydelige utslag.
– Dette diskuteres for eksempel også innenfor medisinstudier. Jeg synes ikke at karakterer nødvendigvis skal være det eneste kriteriet som ses på når en søker utdanning. Det bør være åpent for andre løsninger som kan skape mer balanse, sier Dyrøy.
– Handler ikke bare om kjønn
Ved OsloMet har 146 søkere fått tilbud om plass ved journalistikk-utdanningen. Universitetet tilbyr også en egen linje for fotojournalistikk, der 14 søkere har blitt tilbudt plass.
Av alle disse er 22 prosent mannlige søkere. Ved Universitetet i Bergen er kjønnsfordelingen blant de 70 som er tilbudt plass nesten identisk som hos OsloMet, mens 41 prosent av de som har mottatt tilbud ved Universitetet i Stavanger er menn.
– Jeg har ingen fasit på hvilke virkninger dette har eller hvordan det kan bli annerledes framover. Men jeg er opptatt av å høre med studentene selv. Kan de si noe som kan brukes for å utjevne balansen? Så er det også slik at studentene er én ting, mens en annen ting er hvem som faktisk plukkes ut til de ulike jobbene i mediebransjen, sier Dyrøy.
Hun tror også at poenggrensen kan bidra til å svekke mangfoldet blant journalister.
Ved OsloMet er grensen nå på 51,0 poeng for førstegangssøkere. I Bergen er den på 53,4, mens studiet i Volda har en grense på 49,9.
Universitetet i Stavanger har en litt lavere poenggrense på 45,3. Ved NLA og Nord Universitet er alle søkere kvalifiserte. Disse tre stedene har også en jevnere kjønnsfordeling blant de som er tilbudt plass.
– Dersom det blir for lite mangfold og for dårlig balanse er ikke det bra for sluttproduktet. Men mangfold handler ikke bare om kjønn. Det innebærer også flerkulturell kompetanse og folk med nedsatt funksjonsevne, for å nevne noen eksempler.
Mener det er opp til bransjen
Dyrøy har tillit til at mediebransjen er blitt bedre til å tenke på fordeling og mangfold når de henter folk til sine redaksjoner.
– Hvordan utslaget blir er veldig opp til bransjen også. Redaktører er bevisst på dette, og redaksjonene har ulike behov. De trenger ikke bare en type student, men også ansatte med andre bakgrunner fra andre steder i landet, sier hun.
Hun mener også at Medienettverket kan bidra på dette området.
– Det er viktig at bransjen vår skaper flere arenaer der også unge studenter kan bli med å utvide sitt nettverk. Det håper jeg vi kan bidra til.
Samme utvikling hos NJ Student
Veronika Paula Elwart er leder i NJ Student, som er studentlaget til Norsk Journalistlag.
Hun forteller at den skjeve kjønnsfordelingen også gjenspeiler seg hos dem.
– Tendensen med at flere kvinner søker seg inn på journalistikk-studiene enn menn, ser vi også i våre medlemstall. Studentmedlemmer i NJ består av 65 prosent jenter i dag, skriver hun til Medier24.
Blant alle medlemmene i NJ var kvinneandelen 45,53 prosent ved utgangen av 2021. Til sammenlikning lå dette tallet på 43,2 prosent for ti år siden i 201, opplyser Elwart til Medier24.
– Hvorfor det er slik har jeg ikke et svar på dessverre, men det er jo selvfølgelig ønskelig at fordelingen mellom kvinner og menn skal være likt, både i journalistikken og på studiestedene. Vi trenger alle, skriver hun.
- For ordens skyld: Journalisten Isak Egge Brønseth er journalistikk-student ved OsloMet
