NRKs Popquiz-programleder Pål Thoresen innrømmer at han har vært skeptisk til en del endringer i programmet. Men understreker at det er nødvendig.Foto: Endre Simonsen
Popquiz-sjefen er skeptisk til endringer: – Men vi må utvikle oss
Popquiz-programleder Pål Thoresen mener NRK-programmet også må tilpasse seg yngre lyttere. – Ellers dør programmet ut, sier han.
(MARIENLYST): – Det er fremdeles like moro å holde på med dette her, etter alle disse årene.
Det sier programleder Pål Thoresen når Medier24 møter ham på Marienlyst rett før påsken treffer landet.
Han leder Popquiz, det populære musikalske spørreprogrammet som har gått på NRK Radio siden 1986.
Programmet er i dag Norges nest største radioprogram, etterfulgt av Nitimen, med 450.000 lyttere hver lørdag.
Popquiz-sjefen beskriver det som «folkets program», og tror det er bakgrunnen for at det fortsatt er så populært.
– Det er fritt for kjendiser. Det er folk i gaten og deltakerne som er programmet. Jeg sitter her bare som en slags toastmaster. Jeg tror folk kommer til et metningspunkt når det gjelder kjendiser, sier han.
Thoresen forteller at det er mange i NRK som har diskutert om Popquiz skal kjøre en sommer med kjendis-quiz.
– Men nei, da stenger vi ute folket. Popquiz er folkets program. Og det skal det fortsette å være, sier han klart og tydelig.
I flere år ledet Thoresen Popquiz sammen med tidligere NRK-kollega Finn Bjelke. Men fra 2006 tok Bjelke over som programleder alene.
I 2018 tok Thoresen tilbake jobben, og har ledet det populære programmet siden.
Endringer har vært en del av Popquiz sin historie - særlig den siste tiden.
I januar 2023 lanserte NRK en avlegger fra Popquiz, som går på lørdag formiddag.
Det ble heter Popquiz kveld og går på tirsdag kveld. Det presenteres som et nachspiel for lørdagssendingen.
I fjor høst snudde også NRK rekkefølgen på kategoriene. Tidligere har det vært kategorien «70-tallet eller tidligere», og beveget seg fremover i tid.
Nå starter det med «2010 og vår tid»-kategorien, og beveger seg bakover i musikkhistorien.
– Det var for å slippe de yngre mer til, forklarer Thoresen.
Han viser til at det ofte er deltakere på 50 til 60 år som vinner alle kategoriene, og dermed blir programvinnere, en tittel du bare får om du har vært med fra start til slutt.
– Vi ønsket å gi de unge like stor sjanse til å bli programvinnere, og få være med fra starten av. For nå er det jo de som melder seg på, sier Thoresen og forteller at de har fått mange flere yngre deltakere etter det grepet.
De unges kunnskap om eldre musikk, er langt bedre enn eldres kunnskap om ny musikk, mener programlederen.
Men Thoresen er klar på at han ikke bare var positiv til grepet om å snu rekkefølgen.
– Jeg skal innrømme at jeg ikke var det. Og det var mye møtevirksomhet her i forkant før vi snudde det i fjor høst.
– Fordi jeg synes at vi tar bort noe av magien her nå. Jeg var litt bekymret for det, men vi har fått veldig få negative tilbakemeldinger på det. Det har vært noen, men ingen voldsomme gråtetokter over at vi snudde.
Pål Thoresen er klar på at han helst ikke vil fade ut låter fra Pink Floyd.Foto: Endre Simonsen
– En pris å betale
– Hvordan synes du selv det har gått så langt?
– Jo, jeg synes jo det har gått greit. Jeg var ikke positiv til det, og jeg er fremdeles litt skeptisk til det, svarer Thoresen.
Han forklarer at det ikke var han selv som tok initiativ til det.
– Det var de som er på et annet lønnsnivå enn jeg som gikk inn for dette. Fordi NRK gjerne vil favne de yngre i større grad.
Det som gnager mest for programlederen, er at kategorien «70-tallet eller tidligere» ikke får den vesentlige posisjonen i programmet som den tidligere fikk da den var første kategori.
Det betyr at avrundingslåten kan bli slukt av rulleteksten.
– Og det kan jo være en klassiker! Altså, hallo! Skal vi virkelig fade Electric Light Orchestra eller Pink Floyd?, spør en engasjert Thoresen før han fortsetter:
– Det gjør meg ingenting å fade Justin Bieber. Det er verre å fade mastodontene i rockehistorien. Så det har vært en pris å betale.
Men selv om han er skeptisk, er Thoresen klar på at Popquiz må utvikle seg i takt med tiden.
– Vi vil at Popquiz skal utvikle seg. Det skal ikke være det samme år etter år. Vi har en konkurrent i en kanal, min forgjenger, som fremdeles tviholder på 60-tallet som en egen kategori, og som ikke har endret på konseptet de siste 30 årene, sier han og peker på Finn Bjelkes Pop Quiz hos Radio Vinyl.
Selv fjernet NRK «60-tallet» og innførte kategorien til «70-tallet eller tidligere», fordi 60-tallet ble for gammelt, forklarer Thoresen.
Nå er kategorien «2010 til vår tid» allerede 14 år gammel.
– En gang i fremtiden vil det bli snakket om at 2020 blir utskilt som en egen kategori. Og da må man kutte ut noe bak. Sannsynligvis vil det da bli «80-tallet eller tidligere».
Thoresen er klar på at det vil bli et tap for han selv og hans generasjon.
– Å fjerne 60-tallet går greit, siden da var jeg et barn. Men å fjerne 70-tallet, da jeg var i tenårene, blir verre. Det er kanskje tiåret jeg har sterkest forhold til.
Igjen kommer han til hovedpoenget: Popquiz må endre seg med tiden.
– Ellers dør programmet ut. De unge må også få muligheten til å få sitt quizprogram.
– Som NRK-legenden Einar Førde en gang skal ha sagt: «Kirkegården er full av uunnværlige mennesker». Det er nå en gang bare slik det er. Vi blir eldre.
Siden Popquiz så starten i 1986, har også tidene endret seg for quizmarkedet.
Det har dukket opp både internett og smarttelefoner. Nå finnes det også apper som kan gjenkjenne en låt og gi deg artisten bak på bare tre sekunder.
– Jeg tror alle som hører på Popquiz, av og til sitter med en liten, snikende følelse av at noen jukser. Det kan være en rar uttalelse på et navn, eller at svaret kommer veldig fort. Sitter du av og til med den følelsen?
– Ja, vi gjør det. Det har blitt tøffere tider i nøttebransjen, svarer Thoresen.
Om noen av deltakerne bestemmer seg for å bruke internett eller andre digitale hjelpemidler, kan ikke Popquiz-teamet gjøre så mye med, medgir Thoresen.
– Men vi gir en klar beskjed til alle deltakerne at vi helst ser at dere ikke gjør dette her. Men hvis dere ønsker å vinne med en bismak, så kan jo ikke vi gjøre noe med det. Men hvor gjevt er det å vinne hvis du har jukset?
Konsepter som «Saken er riff», hvor man må gjette et musikalsk riff, eller «Jokeren», er tiltak for å gjøre det vanskeligere å jukse.
– Vi kaller det Google-stoppere, sier Thoresen.
Men til tross for at Thoresen er quizmaster for et av landets mest populære og lengstlevende spørreprogrammer, går han sjeldent ut for å delta på quiz selv.
– Folk tror jeg kan alt. Men jeg kan ikke alt, og det er heller ikke min rolle. Min rolle er å lede et quizprogram på en mest mulig underholdende og inkluderende måte.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
