Under en pult hos NRK står deres nye superkraft

– Vi står foran det vi kan kalle en teknologirevolusjon, sier Pål Nedregotten, teknologidirektør i NRK.

NRK har 15 kvadrillioner databytes med innhold i sitt digitale TV-arkiv, forteller han.

– Også kommer radioarkivet i tillegg, sier han fra scenen på Pressens Hus.

Han holder foredrag på en konferanse på i regi av Norsk Journalistlag.

NRK vet for lite om innholdet i eget arkiv, sier Nedregotten.

Derfor jobber de i dag med kunstig intelligens for å skaffe en oversikt og transkribere alt innholdet i arkivet. Samt det nye innholdet de lager.

– Med språkmodeller kan vi automatisk oppsummere hva en podkast handler om. Potensialet for å bygge denne inn i arbeidsflyten vår er diger.

Lager stemmearkiv

De ser også på stemmegjenkjenning, hvor for eksempel stemmer knyttes sammen med annen metadata, slik som supringen fra tv-sendingen. 

Surring er teksten som ligger på bildet, slik som sted, navn og tittel på de som prater.

Da kan systemet gjenkjenne hvem som sier hva, ordrett, hvor og i hvilken sending det er gjort. 

Den kan også tolke kjønn, alder og dialekt. Dette kan brukes for statistikk på for eksempel kjønnsbalansen blant kilder, eller om de treffer på nynorskmålet.

Det gir dem også et gigantisk stemmearkiv, som de jobber med å kunne søke i. 

Søker man for eksempel på «Erna Solberg» og «Ukraina» vil den finne alt innhold der hun har nevnt landet.

– Enn så lenge har den stått og kjørt på en maskin som står under pulten til en av utviklerne, forteller Nedregotten til Medier24.

De venter på å få levert mer hardware før søkefunksjonen kan løftes ut til alle i NRK.

– Det er noe vi kommer til å gjøre i løpet av vinteren, sier han.

Bygger egen chat

Internt jobber de også med å bygge en egen bot som journalister kan chatte direkte med som har tilgang til NRKs stemmearkiv.

Der skal man kunne stille direkte spørsmål til chatten som da leter i NRKs egne arkiv.

Fra scenen viser Nedregotten at chatten gir deg en skriftlig oppsummering med kilde, men også en funksjon der du kan få se og høre akkurat hva som ble sagt.

– Vi mener dette har potensial til å bli en gamechanger.

Transkriberer fra egne sendinger

I rundt et år har journalister i NRK hatt tilgang til «Skvalder», som er et transkriberingsverktøy som ligner på Jojo.

– Vi har jo for eksempel integrert den transkriberingsløsningen i radioproduksjonssystemet vårt Digas, forklarer Nedregotten.

Fra scenen viste Nedregotten eksempler der produksjon av nettsaker går mye raskere fordi radioinnholdet er transkribert. Det gjorde de for eksempel da de dekket halvmaraton i København.

De jobber også med at transkriberingen gjøres direkte.

– Det blir vanvittig mye enklere for journalistene våre å jobbe med materialet nå.

Hvor mye kan man fikse lyd?

Nedregotten forteller at mulighetene med ny teknologi også fører med seg utfordringer.

NRK har tydelige linjer på at de ikke skal bruke kunstige stemmer.

Likevel kom et dilemma da noen spurte om man kunne bruke kunstig intelligens til å forbedre lyd og hente fram ord i et opptak som hadde dårlig kvalitet.

– Vi har ikke konkludert, også er det en gradsvurdering. Det finnes ikke et svart-hvitt svar der, sier Nedregotten til Medier24.

Han forklarer at for eksempel Photoshop jo brukes for å forbedre bilder, og at i verktøy man har er det er enklere og enklere å forbedre både tekst, lyd og bilde nå enn før.

– Jeg tror vi kommer til å ende opp med en anbefaling, men i praksis lar vi redaktøren ha siste ord på hvert enkelt case. Men det representerer et nytt eksempel på en problemstilling som vi må løpende forholde oss til, sier han.