På knappe to uker gikk flere medier sammen for å samarbeide om å verifisere innhold fra krigen i Ukraina i fjor vår.
Det hele ble presentert under Skup-konferansen i april 2022.
Prosjektet skulle vare til september samme år, men fortsatte ut året.
Nå er det klart at «Verifiserbar» er lagt på is, bekrefter prosjektleder Kristoffer Egeberg overfor Medier24.
Prosjektet ble stoppet på nyåret, men håpet er at det kan tas opp igjen.
– Vi håper at vi i løpet av mars får lagt fram en plan til de ulike «stakeholders», så er vi nødt til å få finansiering på plass. Får vi det til så er tanken å fortsette der vi slapp i Pressens hus med en verifiseringsdesk på 4-8 personer, sier han.
Egeberg sier han mener prosjektet er verdt det, og at for å organisere det for et år vil koste omtrent tre millioner kroner.
Samtidig erkjenner han at det er en vanskelig tid for bransjen.
– Det koster med satellitter, verktøy og å leie rom, men for bransjen handler det først og fremst å dedikere personer inn i prosjektet. Det opplever jeg at det er stor vilje til, kommenterer han.
– Unikt
Prosjektlederen forteller at arbeidet med å verifisere grusomme bilder og gjerninger fra krigen har gjort stort inntrykk på alle i prosjektet.
Samtidig sammenligner han hvordan Vesten har samlet seg med at Medie-Norge har samlet seg rundt prosjektet.
– Krigen viser det verste, men samtidig, i denne type kriser, viser man på tvers av konkurranse at man kan samarbeide om noe viktig. Det handler om å gi den beste dekningen til folk, forteller Egeberg.
Et kunnskapsløft
Han peker på kunnskapsløftet ved å jobbe med verifisering som det viktigste å ta med videre, og mener det er en kompetanse det er behov for både i mindre og større medier.
Nord Stream-sprengningen som Seymour Hersh har pekt på at USA og Norge angivelig skal sta bak, er ett eksempel på en typisk verifiseringsjobb prosjektet kunne tatt i dag.
– Der kunne vi lett brukt satellitt til å gi klare svar eller verifisere ryktene som går, men det krever kunnskap og tilgang på verktøy, forteller Egeberg.
Og det er mangelvare, ifølge prosjektlederen.
– Tanken er å ha noen faste mentorer og ta inn folk som er med i prosjektet fra ulike redaksjoner. Da kan man jobbe med konkrete saker, ikke bare fra Ukraina, men også fra innland og utland, sier han.
– Går noen seg bort på fjellet, eller jordskjelvet i Tyrkia og Syria, så er den type journalistikk spennende og viktig.
