Dette er pressetoppenes håp for neste år: Mindre sosiale medier og styrkede inntekter

2024 går mot slutten. Medier24 har spurt pressetoppene hvilke håp og ønsker de har for mediebransjen i 2025.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, tror 2025 blir et krevende år for redaktørstyrte medier.

– Da vi i oktober spurte medlemmene våre om hva som var de største utfordringene i redaktørjobben, var utfordringer knyttet til økonomi og teknologi øverst på lista.

Hun legger til at innovasjonsviljen er stor i norske mediehus, men at mange krefter trekker i feil retning.

– Norske redaksjoner jobber hardt for å tilpasse seg ny teknologi, nye brukervaner og nye måter å presentere journalistikken på. Samtidig er mange fortsatt helt avhengige av papiravisen rent økonomisk.

Ønsker seg mer handling

Kjelling Nybø har et sterkt ønske og håp om at redaktøransvaret blir mer tydelig i 2024.

– Vi trenger tydelige, modige redaktører og vi trenger kloke og bevisste medieeiere. Vi må unngå en utvikling der det er vanskelig for publikum å se hvem som har ansvaret.

Øverst på redaktørlederens mediepolitiske ønskeliste står det at beslutningstakere skal forstå viktigheten av å bevare en åpen og offentlig samtale og et bredt mangfold av redaktørstyrte medier og som ikke innfører ordninger som direkte og indirekte svekker rammevilkårene for de samme mediene.

– Jeg ønsker meg mer handling i 2025. Strategier og planer vel og bra, men mens disse utarbeides, går utviklingen fort og i feil retning for mange. Lokalradioer blør, mediestøtten smøres tynnere utover fordi den ikke er rettighetsbasert, tek-giganter får holde på uten at mulighetene for regulering utnyttes fort nok og innovasjon vanskeliggjøres av moms-tabben fra fjorårets statsbudsjett.

Vil ha vilje fra beslutningstakere

Hun har også et håp om at nullmomsen skal gjeninnføres på elektroniske nyhetsmedier.

– Mens myndighetene bruker lang tid på å innføre lovverk som kan bidra til en mer rettferdig konkurransesituasjon opp mot de tore teknologi-plattformene, går det gjerne fortere når det gjelder tiltak og lovverk som kan komme til å ramme de redaktørstyrte mediene hardt.

Hun påpeker også at i 2025 trer den oppdaterte versjonen av ekom-loven i kraft. Norsk Redaktørforening er en av mange partshjelpere i søksmålet mot staten fra Tinius og redaktøren i Varden i forbindelse med loven.

– Jeg håper at vi i 2025 ser beslutningstakere som viser vilje og evne til å bygge videre på den gode norske modellen med høy grad av tillit, mediemangfold og ytringsfrihet. Jeg håper vi får tiltak som stimulerer og øker nyhetsbruken blant unge. Å sikre at hele befolkningen får tilgang på redaktørstyrte medier er ikke bare god mediepolitikk. Det er demokratipolitikk av aller beste merke.

Må gjøre mer for å nå unge

Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrei, sier at et mangfold av redaktørstyrte medier med høy tillit og høy bruk er viktigere enn noen gang.

– Samtidig som rollen og finansieringen er under press, særlig fra tech-gigantene. Jeg håper politikere fra alle partier forstår at vårt unike mediemangfold krever en aktiv mediepolitikk, og at regjeringen viser handlekraft og gjeninnfører et plattformnøytralt momsfritak før valget.

 Øgrei sier det gjøres utrolig mye bra i Norske mediehus for å nå unge brukere, men at mediene må lykkes enda bedre.

– Det tror jeg vi gjør i 2025 og jeg håper at politikerne våre støtter oppunder det med styrkede rammevilkår.

 Hun viser til at tech-gigantene tar stadig mer av annonseinntektene og befolkningens oppmerksomhet.

– I 2025 må politikerne både i Norge og EU støtte oppunder de redaktørstyrte mediene i denne skjeve konkurransen.

 Øgrei påpeker også at autoritære krefter er på fremmarsj og pressefriheten er under press både i Europa og i resten av verden.

– Vi må håpe at utviklingen snur, og at vi i Norge som rangeres høyest i verden på pressefrihet, gir vårt bidrag til det. 

Ønsker at de unge skal gi blaffen i SoMe

Generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser, Tomas Bruviks største drøm er at oppvoksende generasjoner skal forstå hvor viktig de redaktørstyrte mediene er for demokratiet.

– Det at de tenker at de skal gi litt mer blaffen i sosiale medier, og heller abonnerer og bruker mer tid på lokalavisen og aviser generelt. Jeg drømmer og om at det kommer gode digitale produkter på markedssiden, som gjør at inntektene fra papir i større grad blir med over til de digitale avisene, sier Bruvik.

Bruvik håper også at samarbeidsdeksen, som LLA har sammen med SUJO og NRK, blir fullfinansiert.

– Slik at det kan bi et varig og evig prosjekt til nytte for lokalavisene.

Bruvik sier utfordringene er mye av de samme som tidligere år.

– Det er å få ungdommer og unge voksne til å lese avisene, det er rekruttering til lokalavisene, og for avisene er det fremdeles den krevende overgangen fra papir til digital.

 Håper på gode norske språkmodeller

Administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen, sier han overordnet ønsker seg at mediene ikke skal ha så mange kriger og negative saker om demokratiets utvikling å rapportere fra. 

– Så ønsker jeg meg at unge vil «flokke seg rundt» frie redaktørstyrte medier fordi de vil ha innsikt og kunnskap. Samtidig at de unge sier at de ikke vil ha desinformasjon fra algoritmestyrte sosiale plattformer som verken bidrar til mangfold eller verdi. 

Brikt viser til at nasjonal avisuke i år viste at ung e har interesse journalistikk og relevant innhold bare det blir tilgjengeliggjort. 

– Jeg håper at prisveksten i Norge kommer raskt ned til målet og at rentene stabiliserer seg. Forutsigbare rammevilkår er sentralt for å utvikle og sikre et mediemangfold. For fag- og dybdejournalistikken håper jeg spesielt på at prisen for trykk og distribusjon for våre 185 papirutgaver med et samlet opplag på hele 3,1 millioner eksemplarer umiddelbart stabiliseres. Videre at digitaliseringen av dybdejournalistikken fortsetter med økt intensitet.

Han håper også at generativ kunstig intelligens og gode norske språkmodeller skal lage bedre og mer journalistikk i 2025.

– Norge blir foregangslandet som går foran med å vise respekt for åndsverk og godtgjør opphavsrettigheter i oppbygging og bruk av språkmodeller.

– Noe annet vil være en skandale

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, har ti håp for året som kommer: 

– Kampen for de lavest lønnede må fortsette fordi journalist fortsatt flere steder er «Bygdas dårligst betalte jobb».

– Vi kan ikke fortsette å se på at frilanserne blir underbetalte og ikke gis inntekter som er til å leve av.

– Medieøkonomien er under press og inntektsstrømmene i rask endring. Det betyr at noen vil nedbemanne, mens andre vokser.

– Vi ser endringer i det politiske landskapet som betyr stort press på mediestøtteordningene. Derfor trenger vi modige politikere som står opp og forsvarer det mediemangfoldet vi har, også gjennom støtteordninger.

– Momsfritaket på lyd og bilder vil bli gjeninnført. Noe annet vil være en skandale og hemme utviklingen i bransjen.

– 2025 blir året da vi får på plass en ordning som sørger for subsidiert tilgang til journalistikk for utsatte grupper, i første omgang unge. Et viktig virkemiddel i kampen mot desinformasjon, for å bygge motstandskraft i befolkningen og opprettholde et velfungerende demokrati.

– Norge kommer igjen til å gå til topps i kåringen av verdens mest pressefrie land. Det må vi ikke ta som en selvfølge og hele tiden jobbe for å vedlikeholde.

– Det kommer igjen til å bli delt ut en haug med pressepriser. Her vil vi igjen la oss imponere over hvor mye god journalistikk som blir laget, og hvor flink bransjen er til å ta i bruk ny teknologi og nye verktøy.

– Det kommer til å flomme over av møter, kurs og seminar om KI. Vi må sørge for at vår viktigste valuta, troverdigheten, ikke blir ofret i iveren etter å prøve ut ny og effektive måter å jobbe og publisere på. 

– Så håper jeg Medier 24 og Journalisten blir enda bedre til å dekke NJ og mediebransjen. Dere har gått glipp av litt snop i 2024