– Jeg er vant til å vite hva som skjer minutt for minutt på julaften. Det var et sjokk å høre de diskutere hvordan de skulle gjøre det «denne gang», og om de skulle ete før eller etter Kalle Anka. De kan rett og slett finne på å forandre ting fra år til år, sier Linda Eide om din kommende svenske jul.

NRKs språk­dronning vil gjerne være en «folke­opplyser»

– Kanskje det er litt pretensiøst, sier Linda Eide.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Linda Eide fra NRK-programmet Eides språksjov kritiserer ikke journalister og deres språk sånn uten videre, sier hun. Da må vi ha litt bedre tid.

Hun var på juleturné med Herborg Kråkevik og Vigdis Hjorth med flere, da vi ville ha en uformell språkprat med Ivar Aasens moderne arvtaker i Linda Eide (52) fra Voss.

Selv lå hun passe utslått på hotell i Oslo, og skulle forberede seg på kveldens forestilling på Kolbotn. For å unngå korona-avlysinger, kjørte de doble forestillinger med færre folk.

– Det er no så bale med det, om en skulle avlyse alt, sier hun.

– Jeg er ikke en sånn type

Sier Linda Eide. Hun er bosatt i Bergen, men er fra Voss. Hun er utdannet journalist, men driver i dag innenfor det utvidede journalistbegrepet, om det hadde funnes et slikt uttrykk.

Hun skriver bøker, utvikler og leder egen programmer, holder forestillinger, men altså ligger journalistikken i bunn.

– Jeg er ikke en sånn type som leder programmer andre har tenkt ut. Jeg kaller meg formidler, og liker godt ordet «folkeopplyser». Kanskje det er litt pretensiøst, men jeg liker at det jeg holder på med er faktabasert, ikke fiksjon, så da er det jo som oftest folkeopplysning i en eller annen form.

Sa Linda Eide, før vi nesten falt ut av det med hverandre. På spørsmål om hvordan hun opplevde språket i tradisjonelle medier, svarer Eide:

– Det er helt umulig å generalisere sånn, på stående fot.

– Selv om politiet sier har løsnet skudd, kan vi journalister faktisk spørre hvorfor de skjøt, og ikke hvorfor det ble løsnet skudd, sier Linda Eide.

– Blitt litt hjelpeløst

Men hun var grei og kom journalisten i møte: tendensen nok kunne være at journalister sjelden satte saker i perspektiv. Klimautslipp er fælt om formiddagen, så kommer en gladsak om rekordstor julehandel om ettermiddagen.

– Jo mer vi registrerer løpende nyheter fordi en har så mange flater å fylle, dess mindre blir en orientert om sammenhenger. En annen ting er at journalister må passe på ikke å bli lurt til å skrive nærpolitireform når en fjerner over hundre lensmannskontor.

– Men sånt har blitt litt hjelpeløst: Vi må ha kommentatorer som kommer inn etter politiske intervjuer og forteller hva politikeren egentlig sa. Ingen tør si noe klart, de er livredde for å bli tatt. Men vi må ha en raushet, folk må få lov å snuble, sier Eide.

– Hva mener du norske journalister synder mest mot når det gjelder språk? Har du et språkønske for mediebransjen for 2021?

Da setter Linda Eide ned foten.

– Jeg er opptatt av disse spørsmålene. De er viktige. Men jeg vil ikke kritisere masse journalister uten å ha gjennomtenkte svar. Jeg er medlem i NJ, og liker ikke være så overfladisk. Jeg må tenke meg om, sa Linda Eide.

Det svenske julesjokket

Vi snakket heller om jul. Hun reiser til konas familie i Stockholm, og gleder seg til svensk jul, de gode silderettene på julbordet, med Jansons fristelse – «det aller beste svensk julekjøkken har å by på».

– Men de har mindre rutiner enn hjemme. Jeg er vant til å vite hva som skjer minutt for minutt på julaften. Det var et sjokk å høre de diskutere hvordan de skulle gjøre det «denne gang», og om de skulle ete før eller etter Kalle Anka. De kan rett og slett finne på å forandre ting fra år til år, sa Linda Eide.

Tilbake til norske journalister og hjertesukk, tikket det inne en elektronisk post ikke lenge etter.

– Journalisten skal være det formidlende mellomleddet, som gjør det uklare klart for et stort publikum. Da må journalisten ha tid til å sette seg inn i sakene og forstå dem, og bruke begreper som andre enn intervjuobjektet bruker. Selv om politiet sier har løsnet skudd, kan vi journalister faktisk spørre hvorfor de skjøt, og ikke hvorfor det ble løsnet skudd.

Sa Linda Eide.

Hun mener det er kolossalt mye bruk av «eufemismar» (touché Linda Eide: eufeuisme betyr forskjønnende omskriving, jour. anm.) fra det offentlige og det private det private. Lærere produserer undervisning, kommunene leverer helsetjenester, Vy produserer togturer. Det er mange nok som prøver å bruke et språk som gjør at vi ikke kjenner igjen hverdagen, om ikke vi journalister også skal gjøre det.

Neste jul: Hvem er vi.

Powered by Labrador CMS