Byline-grep skal øke tilliten til Aftenpostens ansatte

Alle artikler i Aftenposten har byline, og trykker du på navnet til journalisten ville du før bare kommet til en e-post. 

– Under det ligger det en antakelse om at årsaken til at en leser klikker på byline er at man ønsker å komme i kontakt med journalisten. 

– Men våre undersøkelser viser at det kan være mange andre årsaker. For eksempel at man ønsker å vite hvem denne journalisten er, og hva den personen har av kompetanse og bakgrunn. 

Det sier stabssjef Morten Andersen. 

Nå kommer du til et bilde og får en liten tekst med info om journalisten i stedet for en lenke rett til e-post-adressen.

Han forklarer at dette er et lite og konkret grep de gjør, i en større satsing på å opprettholde tilliten til leserne.

– Vi tror at man kan påvirke tilliten til mediene med en liten ting som det. Man vet mer om hvem som står bak journalistikken.

Eget spesialteam

I det store bildet jobber Schibsted med en «Trust Task Force» – en representant fra alle mediene i både Norge og Sverige, har særlig ansvar for tillitsarbeidet. 

– Oppdraget til Task Force er å se hva vi kan gjøre for å beskytte den høye tilliten nyhetsmediene har, og å forsterke den ytterligere. Det er journalister og produktfolk og kommersielt ansatte.

De møtes cirka en gang i måneden enten fysisk eller digitalt, og diskuterer tiltak og status.

Agnes Stenbom, Head of IN/LAB & Trust Initiatives i Schibsted, forklarer at de mener det er best å samkjøre dette.

– Vi mener at redaksjonelle medier har en interesse i at det er tillit til oss som kategori, snarere enn kun som enkeltstående merkevarer. Derfor, og fordi vi generelt liker samarbeid i Schibsted Media, prøver vi å sikre at vi kan lære og utvikle oss sammen, skriver hun i en e-post til Medier24.

To hoveddeler

I fjor gjorde Schibsted en større tillitsundersøkelse som de offentliggjorde i april i år. Der pekte de på tillit som en grunnleggende forutsetning for driften. Det er funn herfra man nå bygger videre på.

Andersen deler tillitsarbeidet opp i to hoveddeler:

• Troverdighet i prosesser og innhold
• Relevans – altså i hvilken grad du lager innhold som publikum opplever som relevant.

– Relevans er et ganske viktig funn. Du kan være troverdig, ha grundige prosesser og lage førsteklasses journalistikk for eksempel, men hvis du har laget den journalistikken om et tema eller en sak som veldig få opplever som relevant, så har det ikke noe positiv effekt på tillit.

Han forklarer at relevans handler om alt fra hvem er i målgruppen, personalisering, hvordan man lager noe og hvordan det presenteres. 

Innholdsmessig handler det mer om presseetikken, riktige fakta, bindinger og troverdighet.

Ikke nok data om identifisering

Et eksempel på noe de diskuterer i «task force»-gruppa er når mediene lager egne «Derfor identifiserer vi»-artikler. 

– Den forklaringen vi kommer med, blir den forstått? Har den noe å si hvordan vi presenterer den? Skal den ligge i en boks? Skal den ligge i video? Er det noe vi kan gjøre i produktet? Så vi stiller en del sånne grunnleggende spørsmål. Og forhåpentlig så gjør det oss bedre da, forklarer Andersen.

– Påvirker det tilliten til publikum med «derfor identifiserer vi»-bokser?

– Vi tror jo det. Vi har en hypotese om at det gjør det. Vi ønsker jo å være transparent, og at det bygger tillit. Men om det faktisk gjør det og i hvilken grad, det har vi ikke veldig gode data på. Så det er interessant å finne ut av.

Fritiden påvirker mediehuset

Et av Andersens «hjertebarn» er journalisters rolleforståelse, og hvordan det påvirker tilliten til mediehuset.

– Journalistrollen i dag er under flombelysning, sier han.

Et eksempel er om man deltar i diskusjoner på sosiale medier.

– Der kan det være at man gir uttrykk for ting, personlige meninger om saker osv. Det kan være en felle. Så vi trenger å diskutere journalistrollen og bli mer bevisst på den for å beskytte medienes troverdighet gjennom individenes troverdighet.

Han tror det er bra at offentligheten kan «ettergå» og se åpenhet rundt hva journalister driver med. 

– Det er stor interesse for journalister, og hva journalister gjør, og vi må bare ta konsekvensene av at hva journalister sier og gjør i offentligheten kan spille inn på deres yrkesmessige troverdighet, selv om det skjer på den såkalte fritiden. 

Hvordan man kan og ikke kan opptre på sosiale medier når man jobber i Aftenposten, er detaljert beskrevet i avisens husregler.