Tenk skal være kjernen i ny storsatsing: – Alle må lære dette

Senteret for kildekritikk har de siste ukene fått både kritikk og applaus etter at prosjektet ble annonsert i slutten av august.

Faktisk.no ønsker at senteret skal springe ut av deres skolesatsing Tenk, som lærer ungdomsskoleelever kritisk mediebruk, skrev de i et innspillsbrev til Kulturdepartementet i sommer.

Tenk-leder Sølve Kuraas Karlsen forteller at det viktige med Tenk er at fagmiljøet består av lærere.

– I mediebransjen er det full fart og breaking news, mens skolen har årshjul og legger planer for juni neste år allerede nå, sier han og legger til:

– Skolen ser at medielandskapet fyker av gårde. Men de har ikke tid til å sette seg ned på TikTok og finne eksempler, eller følge en sak. Der har vi fordelen med at vi vet at vi kan ringe journalister fylt av taus kunnskap og spørre.

– Pensum er fullt

Han påpeker at det tette samarbeidet gjør at de kan gjøre nyheter og journalistikk «lærervennlig».

– Lærerne trenger den kunnskapen på en måte som gjør det enkelt å ta det inn i klasserommet, og bakt inn i en faglig forankring.

Han påpeker at det er slutt på tiden hvor det var masse tid å ta av i skolen.

– Alt som skal inn, må matche læreplanmålene. For det er så sykt mye som skal inn og som burde vært pensum, men det er fullt.

Og Tenk – lederen mener at det ikke vil hjelpe å sette journalistene inn i et klasserom.

– At en journalist kommer og forteller om en avsløring, vil ikke gi en ramme for elevene. Det må komme i en kontekst som eleven skjønner. At de lærer seg hvordan de kan sjekke kildene.

– Alle må lære dette

Tenk ble startet i 2019, og er det Faktisk.no får mest penger til. Satsingen får sju millioner kroner i året i støtte fra staten, og lager undervisningsopplegg for skolen om kildebevissthet og kritisk mediebruk.

Karlsen trekker fram Medier24-redaktør Erik Waatlands tiltak mot desinformasjon, hvor han viser til en rapport fra UIO som sier at det fortsatt er behov for å styrke undervisningen i kildekritikk.

– I tillegg til kildekritikk, snakker vi ofte om kildebevissthet. Å lære opp elevene i at når redaktørstyrte medier lager en sak og du ikke kjenner igjen ståstedet, så betyr ikke det at det er løgn, men at det er en annen versjon av sakskomplekset.

I innspillsbrevet skriver faktisk blant annet at senteret skal levere undervisningsopplegg til hele skoleløpet, i tillegg til ungdommer i førstegangstjenesten.

– Så tanken er at man skal lære opp alle som elevene?

– Alle må lære dette. Medietilsynets undersøkelser viser at det er to grupper som er sårbare. Det er de unge, og de eldre. Vi tar for oss ungdomsskole. Vi kunne også ha tatt VGS, men det har vi ikke kapasitet til, sier Karlsen.

– Ikke bare pengene som gjør en forskjell

– Blir Tenk da en slags fasilitator for dette senteret?

– Man må ta to skritt tilbake og se på hva som fungerer når man skal opp i en slik størrelse, sier han og fortsetter:

– Jeg kunne ansatt hundre lærere og sendte ut på veien i morgen, og de ville vært fullt opptatt. Men det er ikke sikkert det er det som har best effekt.

– Hvis vi skal lage et slikt senter må vi tenke på hvordan vi skal gjøre det. Vi har jobbet fem år med dette, og får gode tilbakemeldinger. Men det er ikke bare pengene som gjør en forskjell. Det er en helhetlig tilnærming.

Karlsen forteller at det for mange unge i dag har blitt et krav om å ta stilling, som gjør det ekstra viktig med kildebevissthet.

– Man kan ikke stå og se på, det er et krav om å ta stilling til en sak. Og det er vanskelig, for alle saker er ikke svart hvitt, sier Karlsen og fortsetter:

– Da slår et annet moment inn. Det at du ikke kan vite hva som er sant. Og det er skummelt, for det er grunntanken i propaganda.