Eirik Hoff Lysholm i Avisa Oslo, Sun Heidi Sæbø i Morgenbladet, Jannicke Engan i Nationen, Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land og Mari Skurdal i Klassekampen får alle en stor del av pressestøtte-kaka.

Flere aviser deler på pressestøtten: Andelen til de største har falt

Over 60 prosent av norske aviser mottar pressestøtte. Men hvor mye større har potten blitt på ti år?

Torill Hovd Henriksen Journalist

Publisert 24.10.2024 - 05:55 Sist oppdatert 24.10.2024 - 10:30

De ti siste årene har pressestøtten økt med 39 prosent, ikke medregnet inflasjon. Medregnet inflasjon er økningen på 4,6 prosent. Det viser en gjennomgang Medier24 har gjort.

Samtidig har antallet aviser som mottar støtte økt med tolv prosent, fra 144 aviser til rekordmange 162 aviser i år.

Over 60 prosent av norske aviser mottar pressestøtte- en ordning ment for å sikre mediemangfoldet.

Hensikten med Medier24 gjennomgang er å vise utviklingen i pressestøtten de siste ti årene, og trekke frem de største endringene.

Ordningen er både elsket og hatet, og hvert år blusser debatten opp om hvem som skal få en bit av kaken og ikke.

Mandag skrev medieforsker Tellef S. Raabe i Aftenposten at pressestøtten har stått nærmest stille på 400 millioner kroner siden 1994, justert for inflasjon. Samtidig har antallet aviser økt med 45 prosent.

De siste fire årene har regjeringen kun økt pressestøtten med prisjustering. Det gjelder også for neste års statsbudsjett. I tillegg sto pressestøtten på stedet hvil i 2016–2018, da støtten ikke ble økt, samtidig som flere aviser kom inn.

I 2015 ble det delt ut 303 millioner kroner i pressestøtte. I år var potten 424 millioner.

I 2015 gikk over 70 prosent av støtten til de ti største avisene. Da var Vårt Land og Dagsavisen de største mottakerne med henholdsvis 43,5 og 42,5 millioner kroner i støtte. På tredjeplass lå Klassekampen med 37 millioner kroner.

På de ti årene har Klassekampen blitt den største mottakeren, og fikk i år 45 millioner kroner.

Samtidig har Morgenbladet seilet opp til å bli en av de største mottakerne. De kom inn i støtteordningen i 2016, da med fem millioner i støtte. To ganger har de doblet støtten etter å ha byttet kategori. De fikk i år 26,7 millioner kroner.

Fordelingen mellom avisene er også ofte oppe til diskusjon.

Allerede i 2014 gikk presseveteran Trygve Aas Olsen ut mot medienes dekning av pressestøtten, og var kritisk til at halvparten at støtten gikk til fem mediehus, men at ingen stilte spørsmål ved det.

I år går 49,7 prosent av støtten til de ti største avisene. Blant de nye avisene som ligger på topplisten, finner vi Amedia–avisen Avisa Oslo som får 8,7 millioner kroner, og Nidaros som får 7,9 millioner.

Fordelingen til konsernaviser opp mot frittstående aviser er også en jevn debatt når det kommer til pressestøtten.

På listen over de ti største mottakerne i år er det kun tre frittstående aviser, Dag og Tid, Dagen og Klassekampen. Amedia har fire aviser på topplisten mens Mentor Medier har tre.

I 2015 var det også få frittstående aviser i toppen, med Klassekampen og Dagen.

I vår stilte leder av kulturkomiteen Grunde Almeland skriftlig spørsmål til kulturminister Lubna Jaffery om hun ville foreta seg noe for å gjøre det lettere for frittstående medier. Hun svarte at det hadde hun ingen intensjoner om å gjøre.

For ordens skyld. Medier24 har siden 2020 mottatt pressestøtte. I år var støtten 3,1 millioner kroner.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no