Mannstungt i inntektstoppen i Polaris og Amedia

På topp 20-listen over redaktører i Amedia og Polaris Media med høyest inntekt, er det bare én kvinne som fremdeles jobber i stillingen. Det viser en gjennomgang Medier24 har gjort over redaktørenes inntekt oppført i skattelistene for 2023.

Se oversikten nederst i saken. 

Kirsti Husby ligger på andreplass over redaktørene med høyest inntekt, like bak Nettavisens Gunnar Stavrum. Hun er etterfulgt av en rekke mannlige redaktører.

Sunnmørspostens Hanna Relling Berg og Avisa Oslos Kristin Stoltenberg er på henholdsvis 10. og 11. plass, men begge har siden sluttet i avisene. 

Det samme gjelder Karianne Steinsland i Budstikka på 18. plass og Irene Halvorsen i Nationen på 23. plass. De to sistnevnte har hatt kvinnelige etterfølgere i avisene.

– Kommer ikke unna forskjellene

Styreleder i Medienettverket, Emma Huisman Moskvil, sier til Medier24 at oversikten har en klar sammenheng med at de to konsernene har en større andel mannlige redaktører.

– Men det samsvarer også med at menn er overrepresentert på inntektstoppen generelt. Man kommer heller ikke unna lønnsforskjellene mellom menn og kvinner i sammenlignbare stillinger, sier hun.

– Det som er interessant å se på, er om det er noen kvinner på denne listen som burde hatt høyere inntekt, med tanke på stilling.

Huisman Moskvil viser til egen erfaring med dette, da hun selv ble ansvarlig redaktør i Svelviksposten som 24- åring.

– Jeg tenkte at lønnen jeg ble tilbudt var greit, fordi jeg ville bevise hva jeg kunne oppnå i jobben først, og så skulle jeg vise til at jeg dermed fortjente høyere lønn på neste forhandling.

– Det er nok en litt ungdommelige tankegang, men også en kvinnelig tankegang. Man vil bevise hva man kan først. Jeg ble etter hvert oppmerksom på at lønnsforskjellen var betydelig mellom meg og andre redaktører i konsernet, og måtte selv grave i hva de andre tjente, og bruke det for å forhandle lønna opp i den årlige lønnsforhandlingen. 

Lavere utskiftning i lokalavisene

Hun tror det sitter lenger inne for kvinner å be om høyere lønn. 

– Det er lett å heller tenke at man skal være «takknemlig» for muligheten. Å kreve mer i lønn handler om snakke seg selv opp, fremme egne resultater og å se sin verdi. «Jeg fortjener mer i lønn», er ikke lett å si. 

Listen viser at det er lavere utskiftning blant ledere i lokalavisene, mener Huisman Moskvil

– Menn som har hatt jobben lenge, har lang ansiennitet og et høyt stillingstillegg. Det gjør at kvinnene blir liggende langt bak på listen. Konsernene må jobbe langsiktig for at det er kvinner med lang ansiennitet i konsernet og bransjen som rykker opp, og jobbe aktivt med lederutvikling, sier hun.

Ove Mellingen, sjefredaktør i Telemarksavisa, meldte i høst at han ønsker avløsning etter 27 år i stillingen. Han uttalte da at han ønsket at noen andre skulle få slippe til. Huisman Moskvil roser uttalelsen.

– Det tenker jeg flere mannlige ledere bør vurdere.

– Tidenes ansvarsfraskrivelse

I fjor sommer så Medier24 på kjønnsbalansen i Polaris Media og Amedia. Av 142 redaktører i Amedia og Polaris er 36 kvinner, det tilsvarer en kvinnelig redaktørandel på 25 prosent.

I debatten som fulgte pekte konsernsjefene i Amedia og Polaris Media begge på rekrutteringsutfordringer på små steder.

– Det er tidendes ansvarsfraskrivelse, mener Huisman Moskvil.

– De må jobbe med å utvikle egne talenter. Vi har for få kvinner i poolen, fordi vi henger bak på utvikling av egne talenter. Konsernene må sørge for at damene kommer seg opp til toppen. Så må de ha gode nok lønnsvilkår til at kvinner i Oslo-avisene ønsker å flytte seg. Når lønnen er bedre i de nasjonale avisene, og de er bedre på kjønnsbalanse, må man se på hva de tilbyr, som lokalavisene ikke klarer.

Konsernsjef Anders Opdahl i Amedia, og Per Axel Koch i Polaris Media er forelagt kritikken fra Huisman Moskvil. 

I Amedia jobber de aktivt for å øke kvinneandelen i redaktørkollegiet, svarer Anders Opdahl.

- Dette er ikke en transaksjon, men en løpende utviklingsprosess som jeg er opptatt av at hele organisasjonen har et aktivt forhold til. Når det gjelder skjevhetene som her beskrives, handler det også noe om naturlig historikk, ansiennitet og størrelse på aviser. Særskilt i de største avisene våre, er kvinneandelen lav. Men prinsippet om lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn, står fast, skriver Opdahl.

Per Axel Koch skriver til Medier24 at han ikke har noen ytterligere kommentarer utover det han tidligere har uttalt til Medier24 om kvinneandelen i konsernet. 

Har du tips til meg i denne saken? Eller andre saker jeg bør skrive om?

Torill Henriksen

Journalist, Medier24

Jeg har jobbet i Medier24 i fire år som næringslivsjournalist. Jeg skriver blant annet om mediekonsernene, økonomien i bransjen og PFU-statistikk.

Mobil / Signal: 97683755

Send meg en e-post: torill@medier24.no