Eller slik Øyvind Holthe, som selv dekket 22/7-rettsaken tett, kommenterer på Facebook:
VG har heldigvis husket å få med at den er Årets Avis, helt øverst på siden. I tilfelle noen skulle være i tvil...
- Umusikalsk forside
Holthes kommentar falt forøvrig på en post på Eirik Hoff Lysholms Facebook-profil, hvor Dagsavisen-sjef Lysholm varsler en minileder i morgendagens avis om «The Sun».
Lysholm mener på Facebook at forsiden er umusikalsk:
- Avisa har både gode kommentarer og saker på papir, og god dekning digitalt. Men det er nå en gang slik at avisstativet fortsatt er det stedet 100.000 mennesker kjøper VG, og i dag synes jeg det ser noe rart ut. Dere kunne kostet på dere et loft om ikke annet, kommenterer han i debatt med blant annet VGs Audun Solberg.
Til Medier24 utdyper Lysholm kritikken slik:
- De sterke reaksjonene kan selvsagt også ha å gjøre med valget av alternativt oppslag. Det er veldig stor kontrast mellom de andre avisenes 22. juli-fronter, og VGs rendyrkete solskinnsfront.
- Nå ser vi bare litt teite ut
Fra Akersgata 55 er det VG-vaktsjef Håvard Holten som får oppgaven å forklare og forsvare dagens forside.
Holten viser til at VG som alle aviser har kjørt bred dekning de siste dager og uker om 22. juli, og sier at avisa kanskje «brente» den beste saken allerede mandag; et intervju med ungdomspolitikere som har gitt seg i politikken.
- Den var ikke hovedoppslag da, men vi burde kanskje ha spart den til i dag og hatt den som toppsak på forsida, sier Holten.
- I dag hadde vi fire sider inne i avisa, men ikke hadde noe som kunne duge som hovedoppslag på forsida. Da valgte vi en stor pakke om reiser og vær. Og så forsøkte vi å legge 22/7 i et «loft» øverst på forsida, men følte at det så umusikalsk ut. I etterpåkloskapens navn ser jeg at dette ser enda mer umusikalsk ut. Nå ser vi bare litt teite ut, når alle andre valgte 22. juli som hovedoppslag, fortsetter vaktsjefen.
- Ingen plikt hvert år
Holten påpeker samtidig at slett ikke «alle» har 22. juli som hovedoppslag hvert år. VG hadde det i 2012, men i 2013 og 2014 fikk terroren et loft øverst på forsida. Det samme valgte flere aviser i fjor (se kollasj).
- Det var ingen som reagerte i fjor eller forfjor. Det er ingen «plikt» til å ha 22. juli som forsideoppslag hvert år, og noen vil nok kritisere oss om vi har for mye også.
- Så hvorfor alle andre valgte det i år, vet jeg ikke. Det handler nok litt om utstillingen, og at det er sommertid og nyhetstørke. Men det er klart: Når alle andre har det på forsida, ser det ikke bra ut, gjentar VG-vaktsjefen.
En av dem som har hatt 22. juli på forsiden hvert år siden 2011, mener det er helt naturlig. Til Medier24 forklarer Eirik Hoff Lysholm hvordan Dagsavisen, Arbeiderpartiets gamle partiavis, tenker:
- Jeg kan ikke se for meg at vi i Dagsavisen skal unngå å markere 22. juli på forsiden på mange, mange år. Det er en spesielt vond dag, som fortjener at vi viser at vi husker. For oss er det et statement. Det var også bevisst at vi ikke prioriterte harde meninger eller en nyhetssak, men i stedet oppfordret leserne til å sende varme tanker til dem som trenger det. Og det har jeg fått mange positive tilbakemeldinger på, sier Lysholm.
«Lover» 22/7-forside neste år
Hva så med årene framover? VG-vaktsjef Håvard Holten understreker at det neppe vil skje - eller er riktig - med 22. juli på forsiden i stativene hvert år.
Ikke vet han noe om vaktslitene om 12 måneder. Men hvis han skulle sitte på vakt 21. juli neste år, skal det mye til for at ikke terroren blir markert langt sterkere på forsida.
- Man skal vokte seg for å spå om fremtiden, men jeg holder en knapp på at vi har 22. juli som forsideoppslag. Da er det femårsdagen og kanskje mer naturlig enn i år. Men vi må selvsagt planlegge, og ha en god nok sak til det, sier Holten.
