Marianne Wilhelmsen og Harald Jacobsen mener mediedekningen av byggingen av minnesmerket ved Utøya har vært for lite balansert.
Foto: Privat/John Trygve Tollefsen/NTB
DEBATT:
Media skaper falsk balanse i debatten om minnesmerket
«Nesten ti år har gått uten at den norske stat har reist et nasjonalt minnesmerke etter 22. juli ved Utøya. En av årsakene er motstanden fra en liten gruppe som ikke ønsker minnestedet plassert på AUFs tomt i Utvika. De har saksøkt staten og AUF», skriver Marianne Wilhelmsen og Harald Jacobsen.
Torsdag denne uken avsluttes rettssaken om statens nasjonale minnesmerke etter 22. juli i Ringerike tingrett. Saksøkerne, som er mot det planlagte minnestedet har varslet at de er forberedt på å ta saken til høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen dersom de taper. I så fall vil saken med ujevne mellomrom dukke opp i mediebildet i lang tid fremover. Forhåpentligvis med en mer nyansert journalistisk omtale enn hva som har vært tilfelle så langt.
Striden har vært opprivende, tidvis uverdig, og ordbruken hard. Media har bidratt til dette, både gjennom valg av vinkling og manglende presisjon i sin omtale av saken. Saksøkerne omtales altfor ofte som «naboer» eller «naboene». Saksøkerne utgjør 16 personer, fordelt på ni husstander. Til sammenligning skrev 17 naboer et felles leserinnlegg for å forsvare plasseringen av minnestedet.
Utranda Vel består av 440 eiendommer og det er 6 500 innbyggere i Hole kommune. Da rettssaken ble gjenopptatt på torsdag i forrige uke, uttalte et av vitnene, Liv Fagerhøi at hun «synes det ble fremstilt veldig ensidig i mediene, som at Utstranda vel uttalte seg på vegne av alle naboene og at alle naboene var imot. Det kjentes feil for meg».
Det er ikke første gang media generaliserer når det gjelder Utøya. I prosessen med å gjenreise Utøya var det «etterlatte» som ble benevnelsen i media. Selv om de fleste som mistet sine kjære på Utøya var for at øya skulle tas i bruk igjen, var det et lite antall etterlatte som ikke ønsket det. Disse ble svært ofte omtalt i generelle termer som «etterlatte». I møte med lesere som ikke hadde satt seg inn i saken – ofte i kommentarfelt – måtte AUF svare for hvorfor vi «gikk imot de etterlatte», selv om de aller fleste etterlatte ønsket at øya skulle tas tilbake. Vi mener historien har vist at måten AUF har klart å balansere behovet for å minnes med ønsket om å bruke øya til engasjement og læring, viser at det var riktig å gjenreise øya, tross den tilsynelatende store motstanden.
Videre settes AUF opp mot saksøkerne, nærmest som om staten ikke også er motpart i saken. Det er åpenbart nødvendig å minne journalistene på at selv om saken blir mer klikkvennlig av å sette AUF opp mot redningsfolket, så er det altså snakk om Norges nasjonale minnested. Det er staten som oppfører minnestedet for penger som bevilges over statsbudsjettet, foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget. Statseide Statsbygg står for byggingen. AUF har siden 2015 hatt sitt eget minnesmerke på øya, og da debatten om Sørbråten tilspisset seg var det AUF som strakte ut en hånd og stilte sin egen tomt ved Utøya-kaia til disposisjon for staten. Det demokratisk valgte kommunestyret i Hole kommune har godkjent reguleringsplanen. AUF sin rolle i konflikten er altså som tomteeier.
AUF er en organisasjon bestående av unge mennesker som ønsker å gjøre Norge og verden til et bedre sted. Etter å ha blitt utsatt for det verste politiske attentatet i nyere norsk historie har de stått i noen av de vanskeligste debattene i Norge, med mange og sterke motsetninger, hvor det ikke er mulig at alle blir fornøyde.
Det er en kjensgjerning at altfor mange leser kun overskrifter. Og selv om det er mulig at de fleste «overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet» slik det står i Vær varsom-plakaten, så bør media tilstrebe å bidra til en kunnskapsbasert debatt i denne betente saken, ikke bidra til feiloppfatninger som setter fyr på kommentarfeltene. Det er krevende for naboene som er for minnesmerket, og det er urimelig overfor AUF, som stadig avkreves svar for avgjørelser gjort av staten og Hole kommune.
Rettssaken om det nasjonale minnestedet er over om få dager, men det vil komme flere mediesaker i 2021, og trolig også senere. Vi håper på en medieomtale som belyser de faktiske forhold: at en liten gruppe mennesker har gått til rettssak for å hindre at staten bygger et nasjonalt minnesmerke ved Utøya-kaia. Til sommeren er det ti år siden 22. juli 2011.
