De gode historiene som ikke blir plukket opp av media – har de likevel livets rett?

Nedbemanninger, omstillingsprosesser, kostnadskutt. Det er ingen tvil om at utfordringene har stått i kø hos norske mediehus de siste tiårene.

En økende digitalisering har ført til store endringer for hvordan redaksjonene jobber, produserer og organiserer arbeidet sitt. Samtidig er mitt inntrykk at spesialredaksjoner og nisjejournalistikk i større grad erstattes av allroundsstoff hvor journalistene skal «kunne litt om alt, fremfor mye om noe».

Ikke kødd med den sterke historien

Kampen om klikk og lesertall vil ingen ende ta og prioriteringsarbeidet for hvilke historier som fortjener en plass i media og hvilke som ikke gjør det, har aldri vært tøffere.

På andre siden av bordet sitter et næringsliv som verken føler seg sett eller lyttet til.

Men er bedrifter og næringsliv avhengig av redaksjonene for å bli hørt?

Det er ikke medienes jobb å heie fram næringslivet

La oss få en ting klart: Næringslivet og journalistikken er ganske ulike – ikke bare i hva de ønsker å oppnå, men også i måten de kommuniserer på.

Der næringslivet gjerne har et ønske om å få ut et positivt, og i de fleste tilfeller, ensrettet budskap, har mediene en naturlig trang til å søke etter konflikt. Uansett hvor opptatt de er av klikk og trafikk, er redaksjonene først og fremst en uavhengig og kritisk aktør med en viktig rolle i demokratiet vårt.

Rauma fikk millioner i gratis markedsføring av Kompani Lauritzen – nå har Voss lagt penger på bordet

Da er det bare rett og rimelig at journalistenes jobb først og fremst bør være å stille de vanskelige spørsmålene, avsløre maktmisbruk og belyse kritikkverdige forhold – ikke å dekke enhver solskinnshistorie fra norsk næringsliv.

Likevel er det ikke til å unngå at svært mange gode historier aldri finner veien til redaksjonene – til tross for gjennomarbeidede mediestrategier og velskrevne pressemeldinger.

Hadde du spurt meg for ti år siden, ville jeg kanskje påstått at disse historiene ikke har livets rett. I dag er situasjonen en helt annen.

For samtidig som mediene fortsetter å utvikle seg, åpner en økende digitalisering også for nye muligheter. Samspillet mellom kommunikasjon, markedsføring og journalistikk har aldri vært sterkere, men altfor få utnytter disse synergiene på en god måte. At en god historie ikke når ut til mediene, betyr ikke nødvendigvis at budskapet ikke fortjener å bli hørt.

Tenk som en journalist

Riktig budskapsformidling i egne kanaler er langt bedre enn å la en god historie gå til spille. Fremfor å ha blikket vendt innover i organisasjonen, kan det i stedet være en god idé å snu på det og se historien i en større sammenheng – slik en journalist ville gjort.

Still gode spørsmål som: Hva betyr noe for folk? Hvordan bidrar dette til å skape verdi i regionen? Hvor er samfunnsnytten?

Cecilie fikk pris for nynorsk i sosiale medier

Jeg mener ikke at aktører fra næringslivet skal overta journalistenes jobb, men å ta i bruk redaksjonelle virkemidler kan likevel være en svært effektiv strategi. Ved å lage vinklinger som ikke fremstår for ensrettet og smal, men som i stedet favner om det vi alle er opptatt av – samfunnet og hva som skjer rundt oss, kan historiene plutselig ende opp med å få et enda bredere publikum enn avisleseren.

I dag finnes det gode kanaler for nettopp dette – og særlig LinkedIn har utmerket seg som et sosialt medium med plass til gode historier.

Stadig flere journalister har også funnet veien til kanalen og mange av dem benytter allerede plattformen for å snuse opp gode saker.

Ved å ta kontroll over egne kanaler, publikum og trafikk, kan vi i større grad styre hvordan vi ønsker at innholdet skal mottas. Men det er først når vinklingen er gjennomarbeidet og teksten er godt skrevet, at vi ser eksempler på historier som når ut bredt og treffer slik de skal – og her er det mange som ikke er gode nok.

———————————————-

Et innlegg om temaet ble først publisert på innleggsforfatterens egen LinkedIn-profil i etterkant av et frokostmøte med Bergen Næringsråd.

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.