Slik svarer Sidsel Wold på hets-mail: – «Made my day»

(MARIENLYST): NRKs utenriksjournalist, Sidsel Wold, har fått Gullrutens hederspris i Bergen.

Prisen kom overraskende på den mangeårige utenriksjournalisten. Hun har tidligere avslørt overfor Medier24 hvordan NRK-ledelsen lurte henne til Bergen og Gullruten.

Hun har i to perioder vært utenrikskorrespondent med base i Jerusalem mellom 2007 til 2011, og med base i Istanbul mellom 2016 og 2022.

– Hvilken utenrikssak tenker du er den viktigste akkurat nå?

– Det tyrkiske valget. Tyrkia er jo et land som jeg kjenner godt. Dette valget handler jo om hvor Tyrkia skal styres. Om det skal bli en autoritær stat med Erdogan fortsatt ved roret som Tyrkias sterke mann. Eller om opposisjonen skal få dreie Tyrkia i en mer demokratisk retning. Det er det jeg er mest opptatt av nå. Det eneste jeg er opptatt av nå.

Slik ble Sidsel Wold lurt til Gullruten

«Evig krise»

– Du har jo vært korrespondent i Istanbul tidligere. Skulle du ønske at du var der nå?

– Ja, det hadde jo vært veldig spennende. Men korrespondentperioden tar jo slutt, og nå er det Åse Marit Befring som er der. Kanskje jeg får reise ned til andre runde. Men jeg følger jo godt med hjemmefra og kan gjøre nytte for meg også her hjemme.

– Leger uten grenser og Flyktninghjelpen presenterer hvert år en liste med glemte kriser. Hvilke kriser mener du norske medier ikke dekker godt nok?

– Det er jo ofte ting som forsvinner ut av nyhetsbildet. Situasjonen i Afghanistan er jo helt forferdelig. Afghanerne som rømte etter at Taliban tok over igjen har forsvunnet og fått veldig lite oppmerksomhet fordi det kom rett før Ukraina-krigen begynte. Ukraina-krigen tar jo veldig stor oppmerksomhet fordi den er i vårt nabolag. Dermed er det mye annet som kommer i bakgrunnen.

– Men utenriksdekningen har alltid en sånn balanse. Det sies at folk ikke greier å håndtere mer enn to kriser på en gang. Situasjonen på Gaza som jeg er opptatt av, kommer ofte i bakgrunnen fordi at det er noe med at folk er vant til at det er «evig krise» der. Ofte må det jo skje en ny omdrening for at ting skal få oppmerksomhet.

– Hva tenker du om «evig krise»? Hvordan løser man en sånn type problemstilling for å få opp oppmerksomheten?

– Hvis du jobber i NRK må du finne en veldig god vinkling. Du må finne en sterk personlig historie, og så må du bygge en sak rundt en persons historie eller en families historie, sånn at den blir personlig. Da bryr folk seg.

Reagerer kraftig på NRKs ordbruk om opptøyene etter koranbrenning: – Direkte uansvarlig

– Mye kritikk

– Ukraina-krigen har siden Russlands massive invasjon fått enorm oppmerksomhet og blitt dekket bredt i norske medier. Samtidig så finnes det mange andre humanitære kriser og kriger i verden. Hva tenker du om ulikhetene mellom Ukraina-dekningen og de andre krisene?

– Det er ikke rart at vi dekker Ukraina-krigen veldig tett. Norge har grenser til Russland, og dette påvirker livet til veldig mange mennesker i Europa. Ukrainere selv er jo veldig redde for at folk i Europa skal gå lei av denne krigen, at den forsvinner fra nyhetsbildet. Jeg synes at både NRK, Aftenposten og VG og norske medier er flinke til å holde interessen oppe for Ukraina-krigen.

– Hvordan påvirkes NRKs utenriks-redaksjon av at man dekker noe som er så stort og omfattende?

– Alle er involvert i denne dekningen og vi snakker veldig mye om det. Mange har vært der. Det er også veldig viktig for det er mange som har egne erfaringer fra landet.

– Julie Wilhelmsen fikk fritt ords pris for å være en motstemme rundt Ukraina-krigen. Burde media løftet hennes perspektiver mer?

– Ja, jeg var kjempeglad for at Julie Willemsen fikk den prisen. Det var veldig viktig, fordi jeg kjenner meg veldig mye igjen for mange år siden. Da prøvde jeg å forklare hvorfor israelerne oppfører seg sånn som de gjør. Da var det et helt annet klima i Norge, hvor man bare skulle høre på palestinerne, og ikke på hva israelerne sa i det hele tatt. Men jeg var helt sikker på at for å forstå den israelske politikken, så må du også forstå hvordan det israelske samfunnet fungerer. Men det var veldig mye kritikk av det.

– Akkurat det samme føler jeg har skjedd med Julia. Hun prøvde virkelig å forklare hvorfor Russland oppfører seg som de gjør, og så fikk hun veldig mye kjeft og kritikk. Og det synes jeg var veldig urettferdig, fordi vi trenger å forstå det landet, og Putins prosjekt, for å skjønne hvorfor han oppfører seg som han gjør. Så jeg heier virkelig på henne, og synes den prisen var veldig på sin plass.

– Synes du NRK selv har gjort nok for å løfte hennes perspektiv?

– Det har jo vært en diskusjon i mange medier, også i NRK, om hvordan vi skal forklare krigen, hvordan vi skal bringe russiske stemmer frem, uten at det høres ut som propaganda. Men det er jo viktig å prøve å forstå det russiske perspektivet også, for ellers skjønner man jo ikke hele bildet.

Nå skal Kringkastingsrådet diskutere NRKs ordbruk om opptøyene etter koranbrenning

– Tolket i aller verste mening

– For ett år siden fikk du og NRK mye oppmerksomhet etter en dirkektesending om opptøyene i Sverige etter at den omstridt danske politikeren Rasmus Paludan brente en koran utenfor Malmö. Hva tenker du om direktesendingen og kritikken nå ett år etterpå?

– Det var en kombinasjon av å ha veldig liten tid i studio. På to minutter skal du forklare en veldig kompleks og bokstavlig talt brennbar sak. Du skal trekke et bakteppe, du på direkten og du har ikke manus. Da hender det av og til at du kanskje formulerer deg litt feil i forhold til det du prøver å få sagt. Det var det som skjedde.

– Deretter ble jeg tolket i aller verste mening og det tok det fyr på Kjetil Rolness Facebook-side. Siden jeg ble tagget vandret jeg inn der og prøvde å forklare hva jeg hadde ment. Men det var som å stange hodet mot en mur.

– Det var bare helt vanvittig. Nei, det var veldig mange inne i dette nettsamfunnet som bare hadde bestemt seg. Og mange hadde jo ikke hørt sendingen en gang. Og da ble det så utrolig mye støy.

– Med tanke på fremveksten av sosiale medier. Hvordan har det endret tilbakemeldingene fra publikum?

– Facebook og Twitter kom da jeg jobbet i Jerusalem og dekket i Israel og Palestina. Det gjorde at arbeidsdagen ble helt annerledes. Med de sosiale mediene så kom alle klagene og de sinte mailene ut i offentlig rom. Det er jo ikke noe særlig gøy. Men nå får jeg ikke noe særlig hets lenger.

– Jeg har leste at du også svarer dem som kommer med hets?

– Ja, hvis det er mail og ikke helt hinsidig, så pleier jeg alltid å svare. La oss si noen skriver at jeg er en skam for alle journalister i Norge og burde høre hjemme i rennestein. På en god dag svarer jeg: «Så utrolig hyggelig å høre fra deg i dag. Nå har du liksom «made my day». Tusen takk. Ha en god dag videre». Det er jo veldig effektivt. Da tar du brodden av det. Men da skal du være i godt humør når du står opp og leser i mailene.

– Hvilke råd har du til unge utenriksjournalist spirer?

– Bo et par år utenlands og lære deg et språk. Da snakker jeg ikke om europeiske språk, men arabisk, kinesisk, tyrkisk eller andre. Det er veldig lurt å ha et spesialområde.

– Du har jo vært utenrikskorrespondent tidligere. Kunne du tenke deg å bli det igjen i en ny periode?

– Jeg har egentlig ikke tenkt å søke på noe mer. Men hvis jeg skal på noen nye jobbintervjuer, så tror jeg at jeg skal sette Gullruten-prisen min på bordet før intervjuet begynner, svarer Wold og ler.

– Jeg synes en ung generasjon bør få komme seg ut. Min oppgave nå er å prøve å gi mine råder og erfaringer videre til yngre utenriksjournalister. Jeg synes det er viktig. Men jeg reiser gjerne ut på jobb igjen.

Pressepodden:

– Journalistisk meningsfylt, men også hjerte­skjærende og brutalt