Norske medier har stor interesse for Trump-dekningen, og forsøker å balansere mengden nyheter med kvalitet og kontekst.
TV 2, Aftenposten, VG og NRK har ulike strategier, men alle vektlegger faktasjekking, konsekvensanalyse og å unngå å publisere alt ukritisk.
Tempoet og mengden av Trump-nyheter gjør dekningen krevende, og redaksjonene diskuterer kontinuerlig hvordan de best kan håndtere den.
Oppsummeringen er generert av ChatGPT, men gjennomlest av en journalist.
Siden 20. januar har Donald Trump vært USAs president.
I sin andre periode har han pøst ut presidentordre i et forrykende tempo og hisset på seg statsledere i Europa og andre allierte.
Samtidig er han en ivrig bruker av X og sitt eget Truth Social, der innleggene kommer med jevne mellomrom.
Hvordan skal norske medier dekke Trump-feberen videre?
Vi har tatt tempen og spurt.
TV 2 dekker tett
Hos TV 2 har programmet «Trumps verden» gjenoppstått på TV 2 Nyheter. Utenrikssjef i TV 2, Aslaug Henriksen, sier de ser stor interesse for nyheter om Donald Trump.
Den største utfordringen for redaksjonen er at det kommer enormt mye - hele døgnet.
– Trumps Flood the zone-taktikk eller «kaosagenda» har pågått i fire uker nå, og vi merker det godt i hele nyhetsredaksjonen. Samtidig er det enormt viktig at vi klarer å formidle det som skjer under radaren av Trumps støy.
TV 2 Nyheters utenrikssjef Aslaug C. Henriksen. Foto: Eivind Senneset/TV 2
Likevel hopper de ikke på alt.
– Men når han kaller Zelenzkyij en «diktator» for eksempel, er det bare å rydde både front og kjøreplan.
Det er uansett viktig å sette utsagnene i kontekst, og hente reaksjoner, sier hun.
– Det koker nok godt hos USA-ekspertene i disse dager også.
Hvordan TV 2 skal dekke det videre, er noe de diskuterer i jevnlig, og hvordan de kan samarbeide på tvers av hele TV 2.
Aftenposten setter i kontekst
Utenrikssjef i Aftenposten, John Hultgren, forteller at det generelt sett er interesse for Trump-saker, men at den er noe varierende.
John Hultgren er utenrikssjef i Aftenposten.Privat
– Vi ser at folk setter pris på at vi setter uttalelsene i kontekst og forklarer sammenhenger, svarer han.
Det er spesielt vanskelig å dekke presidenten fordi de ikke vet om det han sier er sant.
– Vanligvis er presidenters svar nøye vurdert på forhånd, men denne gang er det annerledes.
Kontekst er avgjørende.
– Vi skal for eksempel forklare hva i utspillene som ikke er riktig, hvis han kommer med faktafeil, sier han.
Hultgren tar opp eksempelet der Trump sa at Zelenskyjs popularitet er på 4 prosent. Da må de legge til at målinger fra Ukraina viser en oppslutning på 57 prosent.
– Tempoet i alle presidentordrene gjør det vanskelig å vite hva vi skal gripe tak i. Det er så mye som virker veldig spesielt, at det er vanskelig å dekke alt. Det betyr at det er mye som vanligvis ville skapt stor oppmerksomhet, som nå ikke blir dekket i det hele tatt.
Ifølge Hultgren er Aftenposten bevisste på at de ikke skal hoppe til hver gang Trump sier noe. De har lav terskel for at nyhetssjefen kan ta en ekstra runde hvis det er tvil om de skal dekke en konkret sak eller et utspill.
Men det er ikke mulig å lage noen formel for hva de skal dekke og ikke, understreker han.
–Vi må vurdere det fra sak til sak. Men det er forskjell på når Trump tenker høyt langt ut i et ressonement på scenen, og hans konkrete forslag i for eksempel en presidentordre, sier han.
VG med tracker
I VG har sakskomplekset vært mest lest hver dag, sier breaking-sjef Geir Arne Kippernes. Onsdag var 8 av 10 de mest leste sakene relatert til Trumps uttalelser eller reaksjoner på disse.
Også i VG er de opptatte av å sette alle uttalelser i kontekst. Kippernes sier det kommer stadig nye påstander som må faktasjekkes.
Geir Arne KippernesFoto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal
– Det er også avgjørende å dekke hvilke konsekvenser politikken og uttalelsene får.
– Hva er terskelen/nyhetskriteriene for at det blir sak når Trump uttaler seg?
– Foreløpig er dette ikke særlig vanskelig – uttalelsene den siste uken har vært eksplosive både i innhold, timing og kontekst. Det er åpenbart at de må dekkes. Vi har også laget en tidslinje (Trump-trackeren) over de mest oppsiktsvekkende uttalelsene og noen av endringene Trump har innført. Slik kan leserne selv sammenligne hva han sier og hva han faktisk gjør.
Kippernes sier interessen for Donald Trump er stor, og at de følger utviklingen tett uavhengig av interessen.
– Men den har økt betraktelig den siste uken.
De bruker mye tid på å diskutere og evaluere egen Trump-dekning.
– Uansett hvem som styrer, må journalistikken være maktkritisk.
Må ha kirurgisk presisjon
Redaktør i NRK Nyheter og påtroppende konstituert nettsjef, Kathrine Hammerstad, sier dekningen er utfordrende på flere vis.
– Vi skal levere kvalitetssikret og presis informasjon som er satt i kontekst for å skape forståelse, samtidig som vi skal ligge tett på nyhetsutviklingen i realtid. Å forklare, vise sammenhenger og gi hele bildet er nå en ekstremt viktig del av den løpende dekningen vår, det holder ikke bare å pushe siste nytt, forklarer hun.
Kathrine Hammerstad i NRK.Foto: Kent Olsen
Både Trump og hans nærmeste støttespillere kommer med flere daglige uttalelser og utspill. Hammerstad sier uttalelsene må rammes inn, slik at de ikke blir hengende i løse luften.
– Det er også et faktum at mye av det som kommer fra Trump åpenbart er direkte feil, og da må vi klare å formidle dette tydelig, uten å fargelegge. Vi må ha kirurgisk presisjon i alt vi må formidler, og snakker mye om viktigheten av å være hverandres djevelens advokat i det løpende arbeidet for å levere på dette, sier hun og fortsetter:
– Heldigvis har vi hatt fokus på dette fra før Trump tiltrådte på nytt i januar, og laget føringer som fokuserer på alt fra kildebruk, tittelsetting, språkbruk, kontekst og forklaring, kvalitetskontroll, tilstedeværelse, liverapportering med mer.
Terskelen for Trump-nyheter forklarer hun at er et bevegelig mål hvor de kontinuerlig må vekte og sile mellom løse utspill og maktbruk og politikk som får konsekvenser.
– Samtidig er 2025-versjonen av Trump en annen enn 2017-versjonen, der vi ser at det nå er kortere vei fra hans offentlige tanker til politisk handling, og dette er en diskusjon vi nå holder levende og vurderinger vi gjør kontinuerlig gjennom hele nyhetsdøgnet i alle deler av nyhetsrommet, sier hun.
– NRK har mange flater, og det å ha en helhetlig tilnærming og retningslinjer for dekningen er viktig. Vi merker at det er et enormt stort informasjonsbehov om publikum om dagen, og det er viktig for NRK å levere på deres forventninger.
Samtidig påpeker hun at NRK også skal se det store bildet og at de substansielle bevegelsene i amerikansk politikk ikke forsvinner i deres dekning.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no