Xueqi Pang om hetsen: – De går på utseendet mitt

Xueqi Pang er journalist i samfunnsavdelingen i VG. Den siste tiden har hun blant annet skrevet saker om Frp og Grønland i Oslo. 

Det har ført til reaksjoner på sosiale medier. Blant annet blir hun tagget i kommentarer på Facebook.

– De hadde begynt å kommentere på meg som person, og tillegger meg masse meninger som jeg ikke har. Og skriver at jeg er anti-norsk, at jeg er antinasjonal, at jeg er spion, undercover, at jeg undergraver det norske samfunnet, ramser hun opp.

Medier24 har sett flere av eksemplene fra kommentarfeltene. 

At noen diskuterer innholdet i journalistikken hennes har hun ikke noen problemer med, men denne gangen var det annerledes.

Pang tror hun får en annen type hets og tilbakemeldinger enn andre kolleger. 

– De går på utseende mitt, at jeg er kinesisk og at jeg har et utenlandsk navn. Det har vært krevende, og kjennes urettferdig.

Nesten en femtedel

I en spørreundersøkelse fra Norsk Journalistlag, oppga om lag 40 prosent av de spurte med minoritetsbakgrunn at de hadde opplevd trakassering det siste året. 

18 prosent sa de hadde fått trusler.

Pang sier det som gjør henne mest bekymret er frykten for at leserne ikke forstår hvordan journalister jobber.

– Og de tror at jeg, bare fordi jeg er utenlandsk, har en agenda. At jeg ikke jobber uavhengig sånn som mine kolleger. Det bekymrer meg.

Hun sier hun alltid streber etter å intervjue begge sider i en sak.

Verst på spesielt tema

Pang forklarer at kommentarene har vært der hele veien mens hun har jobbet i VG. Likevel er det når hun skriver om enkelte temaer det er verst, slik som med innvandring.

Hun mener journalister skal kunne tåle kritikk, men opplever ofte at det går over grensen.

– Det er bekymringsverdig når enkelte lesere ikke klarer å skille mellom min bakgrunn som kinesisk innvandrer og min rolle som journalist. Jeg synes det er skummelt at jeg får kritikk for ting mine kilder sier, og de samme kritikerne tror kilders meninger er lik mine.

Redd for mørketall

I en undersøkelse VG og flere andre norske mediehus gjorde, svarte 38 prosent av de som hadde opplevd ugreie hendelser, at de ikke hadde snakket med noen om det.

VG har ikke en tydelig statistikk på hvor ofte journalistene deres utsettes for hets eller trusler, forteller Andreas Arnseth, stabssjef i VG. 

– Vi må innse at vi kanskje ikke vet det fulle omfanget av det, for det er nok en del som ikke nødvendigvis rapporterer det videre til oss i ledelsen, så det er nok noen mørketall der, sier han.

Likevel tror han de får vite om de verste tilfellene.

– Hvor går grensa på en litt sånn kjedelig kommentar man bare må tåle, og når man skal si fra til nærmeste leder?

– Vi har jo sagt i organisasjonen vår at det er bedre at folk kommer og sier ifra hvis de føler at de får henvendelser som de ikke opplever som OK. Og så får vi sammen gjøre en vurdering av det.

Vurderer anmeldelse

Nå vurderer de blant annet om de skal anmelde noen av kommentarene Pang har fått for hatytringer. Først skal de gå gjennom dem.

Arnseth sier det er noen tema som tiltrekker seg mer hetsende kommentarer enn andre. 

Spesielt saker som handler om Israel og Gaza, når de skriver om rasisme, enkelte politiske områder eller når kommentatorene uttaler seg.

– Og så har vi sett noen ganger at journalister med en annen bakgrunn får henvendelser som ikke er greie, i form av at de da har en byline med et annet navn, eller et navn som tiltrekker seg en reaksjon fra en lesere der ute som ikke er OK, eller at de står på skjerm og bruker seg selv. Det kan også utløse noe.

Anbefaler alle å prate om det

Pang sier hun føler seg godt ivaretatt av både kolleger og ledelsen i VG. Hun anbefaler også andre aviser å ha planene klare for hva de gjør om en ansatt opplever hets, og å prate om det i fellesskap.

– Mange av oss, enten om du er skeiv, sitter i rullestol, eller du er fra et annet land, kjenner på en ensomhet. Enkelte kjenner kanskje til og med på en frykt for at de er til bry, eller at ingen vil forstå dem. Vi må derfor ta praten om hatefulle ytringer, og særlig medieledere må være i forkant. Redaktører må ha overskudd til å ta den praten først.

Pang sier hetsen også gir henne en slags motivasjon til å vise at hun ikke er partisk.

– Jeg skal prøve å strebe etter å være enda mer nøytral. Og intervjue enda flere forskjellige mennesker. Fordi ingenting smaker så godt som å motbevise de som ikke har troen på deg.

----------------

For ordens skyld: Xueqi Pang og Kristine Sterud studerte journalistikk samtidig på Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2014–2017.