Varsler hyppigere endringer i NRK: – Spørsmålet er om vi greier det fort nok

Vibeke Fürst Haugen har vært kringkastingssjef i snart tre år. Et år senere var NRK i en prosess med å spare over 300 millioner kroner. 

I år er det 200 millioner kroner som skal spares inn.

– Er kuttene gode nok til at dere slipper å ha nye kutt igjen om to år?

– Vi har et oppdrag, og så har vi de rammene vi har. Det skjer ting rundt oss i verden som gjør at ting blir dyrere eller vanskeligere å gjennomføre. Så som alle andre må vi tilpasse vår virksomhet til de ressursene vi har. 

– Jeg tror verden kommer til å fortsette å være ganske krevende fremover på mange områder.

Høsten 2026 kommer det nye styringssignaler for mediene. Der skal også NRKs oppdrag og finansiering diskuteres.

– Frp foreslår jo å selge dere. Hadde det vært en løsning?

– Jeg synes jo ikke det. Jeg mener vi trenger et velfungerende mangfold av medier og en sterk allmennkringkaster i demokratiet vårt, men det er opp til politikerne å diskutere.

– Strammere livreim

I siste status fra NRK er det 82 personer som har signert sluttpakke.

– De som slutter skal ikke erstattes. Ellers har vi jo ikke spart noen penger, sier hun.

Der folk som må erstattes har bedt om å få slutte, har NRK sett på om arbeidsoppgavene kan løses ved at noen andre overtar. 

Fürst Haugen er glad de har kommet i mål med frivillige løsninger. 2025 kommer til å fortsette å være et spare-år. 

– Vi ser etter løsninger i hele virksomheten, vi kutter reiser, reduserer konsulentbruk og ser på andre områder som ikke direkte påvirker antall ansatte, sier hun.

– Det er en strammere livreim gjennom 2025. Når mange slutter, så er det jo også noe vi ikke kan fortsette å gjøre akkurat som vi har gjort.

– Hva er det dere skal slutte med?

– Først må vi se på hvordan vi skal legge opp arbeidsflyten. Vi tar jo i bruk ny teknologi hele tiden. Vi må blant annet vurdere hva som kan automatiseres.

Hun sier de har lang erfaring med å finne enklere måter å jobbe på. De skal også se om de kan gjøre ting på andre måter.

– Det går jo inn i en del store endringsprosesser som foregår i NRK nå.

– Finne opp oss selv på nytt

Innholdsdivisjonen i Oslo har gjort den største omorganiseringen noensinne. 

I distriktsdivisjonen jobber de akkurat nå med nye måter å bruke ressursene på, og hvordan de kan ha en annen arbeidsflyt – etter at enkelte radio- og TV-sendinger er lagt ned.

– Alt dette sier man er fordi man skal møte en ny, enda mer digital hverdag. Klarer man det?

– Ja, det må vi jo. Spørsmålet er om vi greier det fort nok. Som i alle mediebedrifter om dagen står vi jo i en brytningstid, hvor vi må finne opp oss selv på nytt, sier hun.

Hun forteller om endret mediebruk de siste årene, et bredt oppdrag og målgrupper de ikke synes de når godt nok i dag. Innen 2030 skal de også være på plass på nytt hovedkontor. Alle endringene betyr at de må jobbe annerledes, sier hun.

– Vi har jo lagt om deler av vår organisasjon nesten hvert eneste år de siste 15 årene, men endringene vi står overfor blir mer dyptgående og hyppigere nå og fremover.

– Er dere rustet for å snu dere mer fremover?

–Ja, og det må vi være. Vi må bevege oss raskere og tilpasse oss raskere. Publikums forventninger til NRK har vokst i takt med tilgangen på et globalt innholdstilbud som er tilgjengelig overalt. Det er mer krevende å nå ut og å stå ut. Dette gjelder for oss – og for alle andre.

– Ikke alltid mulig å spare

Et mål er at alle kutt skal ha varig effekt. Et annet mål er å skjerme publikumstilbudet mest mulig.

Ved forrige kutt stoppet de enkelte produksjoner, de forenklet mye og satte ting på vent. For eksempel «Helt ramme sporter» kom i år istedenfor i fjor.

– TV-produksjon har lange planleggingshorisonter, er kostbart og tar tid. Det er ikke alltid mulig å spare penger når man har kommet langt i en produksjon, forklarer Fürst Haugen.

Hun sier ingen titler forsvinner som en konsekvens av årets innsparinger.

– Men noen produksjoner kunne nok ha sett annerledes ut om vi ikke skulle spare 200 millioner.

Tidligere kunne de utsette program til det passet å publisere. Det prøver de å unngå.

– Både fordi det ikke gir innsparinger og fordi innholdet er mer «ferskvare» nå enn tidligere.

Den største oppgaven

Hun forklarer at hun opplever det som meningsfullt å lede en allmennkringkaster i en tid hvor redaktørstyrte medier er viktigere enn noensinne.

Om de tre siste årene som sjef bruker hun ord som lærerikt, spennende, krevende og morsomt.

Konkurransesituasjonen, å skifte ut kjerneteknologien, kostnader i en ny mediehverdag og ikke minst at de skal bygge helt nytt hovedkontor er ting hun trekker fram.

– Å få struktur og systemer og bygge en organisasjon som kan håndtere alt dette, samtidig som vi skal levere på oppdraget og hevde oss i en internasjonal konkurranse, det er kanskje den aller største oppgaven.

Ny periode?

En periode som kringkastingssjef varer i utgangspunktet i seks år.

– Om tre år – har du lyst på en periode til?

Hun teller på fingrene: nå er vi i 2025. Tre år er 2028. De planlegger å flytte til nytt hovedkontor i 2029 og 2030 - en flytte-tidsplan hun kaller ambisiøs.

– Min oppgave er å få til det flyttet. Så tenker jeg at det da vil det være en ny tid og kanskje tid for en ny kringkastingssjef.

Hun kaller perioden sin en etappe i en stafett.

– Så du skal holde på til 2030?

– Det er for tidlig å si, og det er jo ikke jeg alene som skal avgjøre det. Om det blir i 29 eller 30, så tenker jeg at det skal i hvert fall være klart for nestemann eller -kvinne.