Desinformasjon er en reell trussel, men å bruke 100 millioner kroner på et nytt senter for kildekritikk er ikke løsningen.
Desinformasjon har alltid eksistert, men med sosiale medier spres det nå raskere og bredere enn noen gang før. Problemet er at myndighetene hittil har vært altfor tilbakeholdne med å ta grep der det faktisk trengs.
I stedet for å tenke stort og nytt, bør vi begynne med det vi vet fungerer: styrking av eksisterende tiltak og konkret handling mot de globale plattformselskapene som legger til rette for spredningen av desinformasjon.
Her er fem konkrete tiltak som kan settes i verk umiddelbart for å motvirke desinformasjon – tiltak som vil gi langt større effekt enn å bruke millioner av kroner på nok et udefinert prosjekt.
1. Regulering av globale plattformselskaper – nå!
Norske myndigheter har gjort altfor lite for å holde de globale gigantene ansvarlige for spredning av falsk informasjon. Vi trenger ikke flere utredninger og rapporter om hvordan disse plattformene påvirker informasjonslandskapet – vi trenger handling. Hver dag drukner vi i falske annonser og misbruk av medienes merkevarer - for å få nordmenn til å trykke på lenker. Dette er skadelig. Gi Medietilsynet eller andre aktører det nødvendige mandatet til å bøtelegge plattformer som sprer desinformasjon, og bruk makt for å sikre at norske interesser blir ivaretatt. Meta og andre sosiale medier har én ting som får dem til å lytte: penger. Så, når de sprer falsk informasjon som skader demokratiet, må vi påføre dem økonomiske sanksjoner de merker.
2. Gjør medieinnhold mer attraktivt for unge brukere
Hvis vi er bekymret for at unge får all sin informasjon fra TikTok og andre sosiale medier, må vi i langt større grad evne å lage medieinnhold som faktisk engasjerer unge mennesker. I dag henger den norske mediebransjen langt etter på dette feltet. Vi kan ikke bare forvente at unge skal lese lange artikler eller se på tradisjonelle nyhetsprogrammer. Vi må møte dem der de er – på deres plattformer, med formatene de foretrekker. Det er på tide at mediebransjen virkelig skjerper seg på dette området.
3. Styrk kildekritikken i skolen
Skolen er allerede en nøkkelaktør i å lære barn og unge kritisk tenkning og kildekritikk. Vi trenger ikke et nytt senter – vi trenger å styrke det gode arbeidet som allerede gjøres. Ifølge en rapport fra Universitetet i Oslo får elevene i dag undervisning i kildekritikk, men det er fortsatt et behov for å styrke dette ytterligere. La oss bruke ressurser på å utvide kildekritikkopplæringen i skolen, slik at den integreres i alle fag og ikke bare i samfunnsfagene. Jo tidligere vi starter med kritisk tenkning, jo bedre rustet vil neste generasjon være til å håndtere desinformasjon.
4. Støtt redaktørstyrte medier med flere ressurser
En av de mest effektive måtene å bekjempe desinformasjon på er gjennom sterke, uavhengige medier som driver grundig journalistikk. Hvis vi virkelig vil styrke medienes evne til å ta denne kampen, må vi gi dem flere ressurser til å gjøre jobben. Øk støtten til uavhengige redaktørstyrte medier, slik at de kan prioritere kritisk journalistikk og faktasjekk.
5. Forskning på desinformasjon – ikke byråkrati
I stedet for å bygge opp enda et tungrodd byråkrati, kan vi satse på løpende forskning som gir oss innsikt i hvordan desinformasjon sprer seg og hvordan vi best kan motvirke det. Universitetene og forskningsinstitusjonene i Norge har allerede kompetansen til å drive denne typen forskning. La oss heller bruke penger på å styrke forskningsmiljøene, slik at vi har oppdatert kunnskap som kan danne grunnlag for målrettede tiltak mot desinformasjon.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
