Leverer teknologi til de store i Norge og Danmark - nå er de på vei inn i Tyskland

I 2018 lanserte teknologiselskapet Aptoma automatisk brekking av papiravisa, med Budstikka og Dagens Næringsliv som sine første kunder.

I dag leverer selskapet teknologi til nærmere 300 aviser i Norge og Danmark, og er på god vei inn i Tyskland.

CEO Geir Berset medgründet selskapet med medgründer Morten Jacobsen for 20 år siden. Han forteller at de har hovedsakelig tre bein å stå på av inntekter:

• CMS-løsning
• Forsideredigering
• Printautomatisering

Nylig fikk selskapet på plass en avtale med Polaris Media om automatisert printbrekking. Samme teknologi er de på vei inn i Tyskland med.

– Vi har fått stor interesse i Tyskland nå, og solgt via partner til noen og solgt direkte til andre, forteller Berset.

Fallende marked

Da de gikk inn i markedet med automatisert avisbrekking var de klar over at det var et fallende marked.

Derfor har de tenkt på det som lånt tid.

– Men at veksten på printautomatisering skulle strekke seg såpass langt ut som de siste seks årene har gjort, det hadde vi ikke sett for oss, sier Berset.

Det siste året har flere aviser gått ned i frekvens. Hvor lenge å si hvor lenge behovet i markedet er der er vanskelig for Berset å si noe om, men han merker at aviser lager e-aviser som produseres med samme verktøy.

Hva som skjer etter automatisk papirbrekking er han usikker på.

– Vi har fortsatt to bein å stå på da, sier han.

Han har tro på at utgaveformatet kan bestå.

– Det du har tapt med dagens nettforsider er at du har gått fra en daglig eller ukentlig oppdatering til en løpende oppdatering. Utgaveformatet har vi mistet i overgangen til dagens digitale nettforsider, sier han, og fortsetter:

– Vi tenker at behovet kommer til å finnes også etter at papiravisa er borte. Men hvordan det ser ut? Disse spørsmålene jobber vi med. Der har vi mye på gang.

Få, men store kunder

Aptoma har alle de største mediekonsernene i Norge som kunder, samt flere danske konserner som Jysk Fynske Medier, Sjællandske Medier, Nordjyske Mediehus (DNMH), Danmarks Radio, Ekstra Bladet og Berlingske Media på sin kundeliste.

Totalt regner de med rundt 20 store kunder. 

– Vi selger bare til mediekonsern. Vår prisliste starter på 100 redaksjonelle medarbeidere og opp. Vi i er et lite firma, og har ikke kapasitet til å jobbe med individuelle aviser, forklarer Berset.

Firmaet er totalt 16 ansatte. For ham er det viktig at mengden er håndterbar.

Det er én av flere grunner til hvorfor de ikke har særlige planer om ekspansjon.

– Det er viktig for oss å gjøre et kvalitativt stykke arbeid når vi går inn i et nytt marked. Vi har oppdaget nye krav i Tyskland. Da kan vi ikke bare jafse oss videre i øst og vest, for da blir vi en flaskehals på kvalitet til leveranse og utviklingstempoet her, forklarer han.

Problemet er ikke antall kunder, men variasjon i kundemassen som utløser utviklingsbehov. 

– Vi har masse forespørsler fra båe Asia og USA, og egentlig alle deler av kloden. Men det store hoppet for oss er tidssone. Alle våre ansatte sitter i Europa. Skal vi til USA så må vi endre hele det operasjonelle vinduet vårt, kommenterer han.

– Det er et stort hopp for oss, og vi har valgt å ikke gjøre det, føyer han til.

Ikke KI

De siste seks årene etter lanseringen har de jobbet med å legge til mer funksjonalitet for manuell overstyring for å gi for eksempel tabloider og magasiner mer kreativ frihet.

Nå er det også mulig å automatisere hele avisbrekkingen i ett klikk.

Men de er sparsommelige med bruk av kunstig intelligens i verktøyet.

– Den som automatisk fyller avisen bruker ikke KI i det hele tatt. VI ser ikke på det som en god plass å bruke KI. Vi prøver å styre unna KI på alle måter der det ikke kan tilføre en åpenbar effektivisering eller kvalitetsheving – helst begge deler, forklarer han.

Det de har holdt seg til på KI-fronten er på bilder, der ansikt plasseres på riktig plass i rammen av bildet, samt å fjerne bakgrunn på et bilde.

– Det er de to mest åpenbare bruksområdene av KI i avisbrekking, kommenterer han.

Et eksempel som de ikke har i papiravisbrekking, men i deres CMS, er forkorting av tekst.

– Det blir for magisk, og du mister kontrollen til KI. Det skal du ikke gjøre som et medium. Der ser vi mer på funksjoner i vår CMS, men vi passer på at journalisten er involvert i hvert steg. Vi tilbyr ikke sporbarhet på hva KI har foreslått. Journalisten må ta fullt eierskap og ansvar til det de velger å bruke.

Holdt på å gå konk

Berset startet Aptoma tilbake i 2004, og satt da i Schibsted-bygget. Noe av det første Aptoma gjorde, på oppdrag fra VG, var å lage et produkt for frontredigering, som ble til DrFront.

Det var et produkt de solgte i en årrekke. I tillegg utviklet de verktøy som DrVideo og et CMS-system, DrPublish.

Men i 2014 holdt de på å gå konkurs.

– Det var ganske nære på, sier Berset.

Han forklarer at det var en periode hvor video ble satset på. Så kom noen globale aktører og tok markedet.

I tillegg var det omstilling i mediebransjen, og flere som tok utviklingen internt. Aptoma var også på det tidspunktet et konsulentfirma, og konsulentinntektene falt bort, samtidig som at de ikke hadde etablert nok produktinntekter.

Selskapet sto også i en overgangsfase til å bli et SaaS-selskap.

Men i 2015 etablerte de erstatteren til DrFront, DrEdition, gjennom en samarbeidsavtale med Amedia.

Og i 2017 gikk de sammen med Dagens Næringsliv om automatisert brekking, som de lanserte i 2018.

Nå kommer nesten alle inntektene til Aptoma fra SaaS-løsningene, og kan vise til sunne overskudd de siste årene.

Noe heftig ekspandering blir det dog ikke.

– Jeg er ikke en visjonær selger som løper kloden rundt og tar problemer etterpå. Jeg liker å ta problemer på forskudd. Da blir det som det blir. Vi bygger firmaet rolig i et lengre perspektiv. Litt mer organisk. Litt mer traust. Det blir nok ikke skrevet mange bøker om oss, sier Berset.