Har laget sin egen kompis – slik jobber Polaris Media med kunstig intelligens

Hos Adresseavisen i Trondheim sitter Arnt Christian Wolden. Han er avisens utviklingsdirektør, men har også ansvaret med å koordinere alle KI-initiativene som skjer i konsernet Polaris Media.

De er opptatte av at utviklingen skal skje ute i mediehusene, og har distribuert ansvaret.

– Vi har valgt en slik modell fordi vi tror på at kompetansen sitter der ute i mediehusene. Og at det ikke er noe vi bare kan sitte her i Trondheim og finne opp alt, sier Wolden. 

De har utvalg som jobber på tvers av redaksjonene. Hovedarbeidet og utviklingen er delt opp i forskjellige «huber» med forskjellig fokus.

I Midt-Norge og på Sørlandet sitter fellesfunksjonene og de største redaksjonene som både utvikler redaksjonelle verktøy og hvordan man kan benytte KI innenfor annonse, teknologi og abonnement.

Mens de på Sunnmøre jobber mest med hvordan kunstig intelligens kan brukes rundt strømming, videoredigering og nynorsk.

Avisen iTromsø er senteret i Nord-Norge, og her er det Lars Adrian Giske som er KI-sjef.

– Vi driver hovedsakelig med datastøttet journalistikk, redaksjonelle verktøy for gravejournalistikk og den typen KI-arbeid.

Fra en time til ti minutter

Et av prosjektene fra iTromsø rulles nå ut til 35 av Polaris sine aviser. Det startet i april i fjor med en prototyp i iTromsø.

Prosjektet kalte de for Djinn (Data Journalism Interface for Newsgathering and Notifications). Der laster de ned og behandler 12.000 plan- og byggesaksdokumenter fra over 130 norske kommuner hver måned.

– Med Djinn utviklet vi, sammen med IBM og bergensbedriften Visito, egne modeller som skjønner nyhetspotensialet i de ulike dokumentene. 

Han forklarer at de ved å automatisk oppsummerer dokumentene og rangere dem etter nyhetsverdi, gjør det enklere for journalistene å finne de gode sakene.

– I stedet for å bruke en time på å gå gjennom postjournalen, bruker journalistene nå ti minutter. Vi fanger også opp nyheter vi tidligere gikk glipp av, sier Giske, og fortsetter:

– Utgangspunktet var at vi ønsket å legge til rette for bredere deltakelse i de demokratiske prosessene som former hjemstedene våre, og samtidig i større grad kunne forklare hvorfor kommunene endrer seg som de gjør, ikke bare fortelle leserne hvordan de gjør det.

Inspirert av «Grave-Lajla»

iTromsø jobber også med andre verktøy og KI-løsninger som sammenstiller data fra en rekke ulike, store databaser og datasett for å finne sammenhenger og avdekke ny kunnskap. Et av dem har fått navnet Laila.

– Vi er sterkt inspirert av gravesjef Lajla «Grave-Lajla» Ellingsen i Adresseavisen, sier Giske spøkefullt.

iTromsø og Fædrelandsvennen vant i fjor Dataskup-prisen for prosjektet «Byen vår», der avisene kombinerte flere ulike datakilder på denne måten for å belyse sosial ulikhet i Kristiansand og Tromsø.

Kompisboten

Nå er det flere verktøy og modeller Polaris har i sin portefølje. Slik som oppsummering av artikler, et verktøy som gjør artikler om til forslag til TikTok-videoer og noe de kaller «Kompisboten».

Sistnevnte er et internverktøy der en modell leser saken din og kan gi tilbakemelding på for eksempel kildebredde, om navn er skrevet feil eller om språket er gjentakende.

– Dette er et kjempebra verktøy i en første fase, hvor journalistene får tilbakemelding på saken sin fra en digital kompis. 

Det forklarer Christer S. Johnsen. Han er utviklingsredaktør i Adresseavisen.

– Den er selvbygd, hvor vi bruker ChatGPT som en motor i bunn. Den videreutvikles og forbedres løpende, og er allerede en del av vårt CMS. I tillegg kan den brukes av hele Polaris.

– Forstår den presseetikk?

– Jeg skal ikke stå her og skryte og si at den er fantastisk god med presseetikk. Vi har koblet den opp mot 4.14 og 3.2, men vi stoler ikke blindt på det. Vi gjør journalistiske vurderinger på alle sakene våre.

Det testes også ut å lage en bot knyttet opp til Vær varsom-plakaten. 

Slik deler de infoen

Utviklingsgruppa er opptatte av at initiativene skal komme nedenfra og opp.

– Vi journalister er kjempevanskelige brukere å utvikle for. Vi er «late» i den forstand at vi hele tida søker den mest effektive måten å jobbe på. Det gjør ting tricky. Om du kommer med en løsning som ikke er effektiv, vil den ikke bli tatt i bruk, sier Giske.

For å dele erfaringer og finne ut hva som skal tilbys til alle mediehusene har de som jobber med utviklingen egne lunsjer, seminarer og «hackatons».

– Hvis vi ser at noe er kjempebra, og tenker at dette her bør alle ta nytte av, så skalerer vi det ut, sier Wolden. 

Likevel er det til slutt sjefredaktørene i hvert enkelt mediehus som bestemmer om de nye løsningene er noe de vil ha eller ikke.

To konkrete mål

I iTromsø har de mål på hvordan de skal utvikle kunstig intelligens. Første punkt er at det aldri skal erstatte journalister.

– Vi skal forsterke arbeidet deres, og finne punkter der vi kan gjøre jobben mer effektiv, men også få et bedre resultat, sier KI-sjef Giske.

Punkt to er å skape verdi utenfor egen organisasjon. De har flere samarbeidspartnere i diverse universiteter og medielaber, og deler gjerne kunnskap.

Han sier en ting er å gjøre jobben til journalistene enklere, men at for eksempel Djinn-prosjektet har ført til mer åpenhet fra flere kommuner.

– Målet vårt er hele tiden å gjøre en liten bit av samfunnet vårt litt bedre.

Hvordan KI-hverdagen i Polaris ser ut om fem år tørr ingen av dem å spå. Johnsen er ganske sikker på at de beste journalistiske prosjektene de neste årene vil ha brukt en form for kunstig intelligens i arbeidet. 

Wolden har en teori på noe som ikke kommer til å skje:

– Jeg tror for eksempel at vi er veldig langt unna at vi intervjuer folk med droner.