Oppkjøpet av Berlingske: – Alt vi kan gjøre likt, det gjør vi likt

Etter uker med spekulasjoner ble det på tampen av fjoråret kjent at norske Amedia kjøper Berlingske Media fra det belgiske medieselskapet DPG Media.

Det er gått to måneder siden oppkjøpet, men man er bare i startgropen med å koble sammen selskapene - det vil ta flere år.

Det er satt ned et prosjekt som har 13 ulike arbeidsstrømmer som ser på blant annet teknologi, annonseforretning, forbrukermarked, produktutvikling og innkjøp. Effektene vil man ikke se fullt ut før om 2-3 års tid, anslår konsernsjef Anders Opdahl.

– Det er mange mennesker og store endringer som skal gjøres. Man skal også gjøre ting på en strukturert og klok måte, slik at vi ikke går glipp av verdier som er skapt. Men på ryggen av det kommer det til å bli utrolig bra. Dette er effekter vi trenger for å styrke vilkårene for journalistikken, forteller han til Medier24.

Den aller største synergien, utover «know-how», kompetanse og strategisk tenkning, er teknologikostnader. Målet er krystallklart fra Opdahl:

– Alt vi kan gjøre likt, det gjør vi likt.

Han påpeker at begge selskapene har utviklet skalerbare nyhetsplattformer.

– Det som er et lykketreff oppi dette er at vi har gjort mange av de samme valgene på teknologi. Målet er å få det beste fra begge sider og smelte det sammen til ett som tjener alle, og sørge for at synergiene utløser bedre verktøy og bedre brukeropplevelser.

Har en jobb å gjøre

Opdahl mener Amedia, i likhet med andre, må erkjenne at behovene for mer og raskere produktutvikling er helt nødvendig.

– Jeg synes fortsatt at vi har et stort potensial, og det er derfor jeg peker på behovet for å samle seg for å få mer kapasitet etter hvert. På denne måten kan vi få til mer, samtidig som vi beskytter kjernen, utdyper han.

Det er et behov for å investere mer i både lyd, levende bilder, personalisering, produkt for å gi en god brukeropplevelse.

I dag er det ingen av de norske medieaktørene som imponerer ham, når det gjelder produkt og brukeropplevelser.

– Det gjøres bra ting her og der, men det er ingen som er perfekt. Vi har gjort noen fantastiske ting grunnleggende sett, på samme måte som jeg ser at andre kanskje har investert mer i UX. Men det er mye ugjort - hos alle, sier han og konstaterer:

– Hvis vi skal nå de som er 25-35 fremover, og få dem til å bli storforbrukere og finne oss relevante, så holder ikke den brukeropplevelsen som er i dag. Man må gjøre ting på en helt annen måte, og det kommer ikke av seg selv.

Samtidig understreker han at det ikke er gjort over natta, og slår også et slag for at mediene må eie sin egen distribusjon - også digitalt.

– Ti år ned i veien; de som ikke eier sin egen distribusjon, de kommer til å være borte. Eller i alle fall marginalisert.

Deler interne mål

I 2024 passerte Amedia 500.000 digitale abonnenter. Amedia preger også Medier24 sin egen oversikt over hvem som er kommet lengst i det digitale kappløpet.

Å bikke millionen digitale abonnenter vil ta tid. Opdahl forteller at de totalt i Norge har ca. 880.000 abonnenter, inkludert partner- og minoritetseide aviser. Legger man til Danmark så passerer de millionen.

Men på heldigitale har de et internt mål:

– Våre interne mål er at vi har et mål om å klare 850.000 heldigitale abonnenter innen 2029. Klarer vi det, så er det en stor prestasjon, forteller Opdahl.

Så gjelder det å få lønnsomhet ut av hver digitale abonnent. Et grep er +Alt. Her har Amedia fått inn 440.000 abonnenter. Produktet koster 299 i måneden.

Her utelukker ikke Opdahl at prisen kan øke.

– Vi har ligget fast på pris ganske lenge, sier han, og fortsetter:

– Men vi må se dette i en større sammenheng: Vi jobber med å utvikle flere pakketeringsprodukter, bundlingprodukter og plattformprodukter. Det kommer mer på dette i løpet av dette året.

– Vil du dele?

– Vi jobber både med produkter som er målrettet mot litt yngre segmenter, og vi jobber med semi +Alt-produkter. Mer kan jeg ikke si.

Små

I et globalt perspektiv er norske, svenske og danske medier ganske små. Opdahl mener å stå sammen gjør mediene sterkere og bedre rustet konkurransemessig.

Han tar opp det han kaller en «interessant» internasjonal offentlighet med Elon Musk som blander seg inn i lokale forhold i Tyskland og England.

– Han kommer sikkert til å bry seg om ting her i Norge. At vi da har en sivilisert og sterk redaktørstyrt presse som understøtter den norske og nordiske levemåten, folkedemokrati og det vi står for, det er faktisk en kjempeviktig del av samfunnsoppdraget, kommenterer Opdahl.

Han mener det er blitt skapt et falskt globalt narrativ om at det ikke finnes tillit til redaktørstyrte medier. Tilliten til norske redaktørstyrte medier er stabil, og lå på rundt 59 prosent, ifølge Arendalsukas tillitsbarometer for 2024.

– Det må vi bevare, og en måte å bevare det på er å være en del av en sterkere og større struktur. Det er en del av kongstanken; å bli større og sterkere for å verne om det vi har kjært, slår konsernsjefen fast.

Få muligheter

Det norske mediemarkedet har kommet lengst med konsolideringen, og preges av konsernene Amedia, Polaris Media og Schibsted Media, samt Mentor Medier.

Opdahl har tidligere uttalt at Danmark har kommet kortest av de skandinaviske landene. Landet har Amedia hatt på radaren i tre år.

– Da vi gikk inn og så hva det fantes av konsolideringsmuligheter, så var Berlingske Media den soleklare favoritten. Det var den riktige veien inn, forteller han.

På spørsmål om det er aktuelt med flere oppkjøp, svarer Opdahl at de aldri kommenterer spekulasjoner.

Men han tror ikke konsolidering i Skandinavia eller Norden er ferdig.

– Det kommer til å skje strukturelle endringer fremover. Så vet man ikke nødvendigvis hvordan det blir, sier han og føyer til:

– Vi står ikke i ro, men akkurat nå fokuserer vi mye på dette her.

Døren er med andre ord på gløtt for både partnerskap og dialog med andre aktører - også norske, selv om det ikke er mye igjen lokalt og regionalt.

– Hvis noen vil snakke med oss så er vi alltid åpne for det, kommenterer han.

Presisering: I første utgave av denne saken stod det at Amedias interne mål er å klare 750.000 heldigitale abonnenter innen 2029. Det korrekte tallet er 850.000. Rettet 09.29.