(HELL): Under helgen Hellkonferansen i Trøndelag ble dekning av
Ukraina-krigen et team. NRKs utenrikskorrespondent Roger Sevrin Bruland snakket
om hvordan det var å arbeide i felt.
– Jobben min har kontraster, det er ikke bare vonde ting,
men det har vært tre gange tunge år. Jeg har møtt mange traumatiserte mennesker
og sett mye tragedie, sier Bruland om de tre årene han har jobbet med både
pandemi, krig og konflikt i Europa.
Hadde ingen krigserfaring
Med seg rundt på reise har han hatt flere fotografer og
fiksere.
Frilansfotograf András Hajdû er en av
kompanjongene til Bruland når han reiser rundt i Europa. Han fortalte at han
ikke hadde krigserfaring før han ble med til Ukraina, og ikke visste hva han
ville oppleve.
– Så jeg valgte å fokusere på de menneskelige
historiene, for det kjente jeg.
Hajdû fortalte at det å gå fra å være
frilanser til å hjelpe en stor kjempe som NRK hadde både fordeler og ulemper.
– Den menneskelige siden av jobben får du
ikke så mye i Ungarn. Det at utenrikssjefen ringer meg for å høre hvordan det
går, og si at han er der for meg, sier han og legger til:
– Samtidig er det denne uvissheten. Når man
drar til farlige steder, trenger man en plan. Men her blir planene snudd om
ganske raskt. Jeg kan gå for å pusse tennene, og når jeg kommer tilbake, skal
vi ikke til Kherson, men til Kyiv. Jeg har måttet venne meg til at ting endrer
seg, og at jeg bare må forvente å få vite hvor vi skal før vi kommer frem.
– Kun de modigste stiller
På scenen var også journalist i Novaya Gazeta,
Yan Shenkman.
Shenkman forteller at da krigen brøt ut i februar i fjor, ble jobbet
til de russiske journalistene vanskelig raskt.
– Myndighetene kom med flere nye lover, blant
annet om «fake news». Vi falt under alle disse lovene, og alt vi skrev ble ulovlig
over natten.
Han jobber nå fra Armenia.
Han forteller at det gjør jobben utfordrende å skulle dekke
krigen fra eksil.
– Det er ikke enkelt å være der. Og jeg snakker med mange i
Russland, men det er vanskelig for de å bli intervjuet, for da vil de miste
rettigheter der, så det er kun de modigste som stiller.
Shenkman fikk spørsmål om han føler at han kan snakke fritt når han
er i Norge.
– Jeg kan det. Men det er ikke alle som
forlater Russland som føler det samme. De har familie der fremdeles, som kan
være i fare. Frykten strekker seg over landegrenser, og mange føler at Russland
kan nå oss overalt.
– Begynnelsen
Hajdû fortalte at han også hadde opplevd
lignende sensur i Ungarn. Han jobbet tidligere i et stort mediehus.
– En dag samlet redaktøren oss alle og vi
fikk beskjed om at lesernes vaner hadde endret seg. De elsket oss dagen før,
men nå var det endret, og vi måtte nærmest legge ned.
Han forklarer at det som egentlig hadde
skjedd var at avisen hadde skrevet kritisk om regjeringen og statsminister
Victor Orban.
Over natten ble tre av de største avisene i
Ungarn stengt ned, fordi de var negative til myndighetene.
– Når jeg har vært ute med Bruland nå, spurte
han om vi kan intervjue Orban. Men da måtte jeg si at han gir bare intervjuer
til «vennlige» aviser, så det vil ikke skje.
– Og det er det som er begynnelsen. Det er
ikke like ille som i Russland, men det er første skritt.