Sist fredag publiserte Nettavisen en nyhetsartikkel hvor partileder Lan Marie Nguyen Berg ankom MDGs landsmøte i en bensintaxi.
Samme dag kritiserte Berg Nettavisen-journalist Espen Teigen for å ikke ta med at det lå sikkerhetsmessige grunner bak at hun valgte å bruke taxi i en Facebook-post.
Hun trakk også fram Teigens bakgrunn som pressesjef i Fremskrittspartiet.
«Jeg tror sikkert at han kan gjøre jobben som uavhengig journalist, men dette framstår ikke helt sånn. Hvis Nettavisen ønsker å lage kritiske saker om mitt hverdagsliv og transportvalg, så synes jeg i alle fall de kan ta seg bryet med å ta med konteksten», skriver Berg.
Etter at artikkelen ble publisert la Nettavisen inn at det var sikkerhetsmessige grunner bak taxi-valget.
Mener det svekker troverdigheten
Teigen har de siste årene vært en flittig bruker av den såkalte «svingdøren» mellom politikken og journalistikken.
Han var politisk rådgiver for Frp-leder Sylvi Listhaug og kommunikasjonsrådgiver i partiet fram til 2019.
Da ble han ansatt som økonomijournalist i Nettavisen, og det ble poengtert at han ikke skulle dekke partipolitikk.
I starten 2021 ble Teigen politisk journalist i Nettavisens nye satsing på politikk. Men noen måneder senere ble det klart at Teigen returnerte til Frp som pressesjef.
Den 8. april i år sluttet Teigen i kommunikasjonsapparatet til Frp. Samme dag ble han presentert som politisk journalist i Nettavisen - nok en gang.
I pressemeldingen den gangen skrev Nettavisen at Teigen vil ha et halvt års karantene mot å skrive saker om Frp.
Samtidig har han skrevet så langt to kritiske saker om andre partier, henholdsvis MDG og Arbeiderpartiet.
Medier24 har kontaktet professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, Svein Brurås.
Han synes det er er merkelig at Nettavisen vil sette seg i en slik situasjon som dette.
– Både journalister og PR-medarbeidere må ha lov til å skifte jobb. Men en slik svingdør-aktivitet som Teigen holder på med, svekker både hans egen troverdighet som journalist og Nettavisens troverdighet som uavhengig redaksjon, sier Brurås.
Han viser til at Vær Varsom-plakaten (VVP) advarer mot situasjoner som kan føre til spekulasjoner om inhabilitet.
Både publikum og kilder assosierer Teigen med FrP, sier Brurås.
Han forstår heller ikke karantenepraksisen til Nettavisen.
– Å gi Teigen en karantene som hindrer ham i å skrive om FrP mens han er velkommen til å skrive om andre partier, er meningsløst. Han er selvsagt like inhabil overfor FrPs politiske motstandere som han er overfor FrP, sier Brurås.
Delvis enig i kritikken
Medier24 har forelagt kritikken overfor Espen Teigen. Han henviser til ledelsen i Nettavisen.
Politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, er delvis enig i kritikken.
– Jeg er enig i at artikkelen om Lan Marie Bergs ankomst til MDG-landsmøtet i taxi var rimelig tynn, og at den opplagt burde inneholdt Bergs opplysninger om sikkerhetssituasjonen sin helt fra starten. Dette er også oppsummert i vår interne kritikk av saken, skriver Stephansen til Medier24.
Han mener det likevel er skrivebom av både Berg og Brurås når de kritiserer Teigen.
– For det første var det to journalister på saken, og for det andre er det et ledelsesansvar at den kom på i sin opprinnelige form – ikke den enkelte journalists.
Nettavisens politiske redaktør mener også Brurås bommer i kritikken mot karantenereglene.
– Slike regler er oftest utformet for at ingen skal mistenkes for å misbruke interne kunnskaper de har skaffet seg i sin tidligere jobb, skriver Stephansen, og trekker fram jobbskiftet til tidligere Høyre-statsråd Torbjørn Røe Isaksen som nå er samfunnsredaktør og kommentator i E24.
Han mener det ville vært drastisk og meningsløst å ilegge en politisk journalist karantene mot alle partier.
– Det ville i praksis innebære yrkesforbud, og da ville mange politiske journalister gjennom tidene fått problemer.
Stephansen trekker også fram Cecilie Roang som returnerer til sin gamle arbeidsplass Dagsrevyen, etter en periode som informasjonssjef i Høyre.
Han mener praksisen ikke er så sjelden.
– Men skal jeg lese Burås i beste mening, er vi nok enige om at både Teigen og Roangs utfordring framover blir å vise i praksis at partibakgrunnen ikke gir grunnlag for unødig mistillit rundt deres journalistiske håndverk. Det tror jeg de klarer.
