Maryna Shvartsman på sin første praksisdag.

Hun kom fra Ukraina som flyktning i fjor. Nå jobber hun for lokalavisen

I mars i fjor kom Maryna Shvartsman til Tysnes som flyktning. Nå lærer hun seg norsk hos lokalavisa Bladet Tysnes, og stiller opp for redaksjonen når det er behov.

Publisert

Etter ti dager med reising kom ukrainske Maryna Shvartsman til Tysnes sammen med katten sin og en bekjent etter å ha flyktet fra krigen i hjemlandet i mars i fjor.

Ikke lenge etter stilte hun opp sammen med andre flyktninger i lokalavisa.

– Det gjorde sterkt inntrykk på meg å intervjue henne om ferden hennes oppover Europa, forteller ansvarlig redaktør og daglig leder, Helen Daae Frøyseth til Medier24.

I oktober fikk Shvartsman begynne i språkpraksis hos avisen.

– Det går veldig bra å ha henne i språkpraksis, men det har vært en utfordring med levering av lengre tekster. Det er trøblete når tekst skal gjennom Google Translate, gjerne fra ukrainsk til engelsk, og videre til norsk og nynorsk. Det ødelegger så klart deler av teksten og språket, og vi måtte til slutt innse at vi ikke har kapasitet til redigeringsjobben, sier Daae Frøyseth.

– Det er synd, men heldigvis ingen krise, for Maryna er en god fotograf som tilfører avisen enda flere gode bilder. Hun fikser også enkelt reels til Instagram.

Maryna Shvartsman i aksjon.

Mye ute

Redaktøren forteller at praktikanten stiller gjerne opp for avisen hvis det er manko på folk, og har dekket flere småsaker.

– Da er ikke språket et like stort problem, sier hun.

De to har også hatt mange bilturer sammen på øya, til og fra oppdrag.

– Hun har vært i ganske mange stuer og møtt veldig mange folk. Jeg bestemte meg for at dersom jeg sa ja til språkpraksis, skulle hun ikke sitte på kontoret, men være med ut på oppdrag. Det er klart at det noen fredager har vært mer kontor enn «roadtrip», men alt i alt har vi vært mye i felt, sier Daae Frøyseth, som absolutt kan anbefale språkpraksis.

– Det er klart at det krever noe oppfølging og tilrettelegging i en redaksjon med få ressurser, men det er virkelig verd det.

Bidrar

Shvartsman bidrar også med en god del redaksjonelle tips.

– Vi jobber nå med to saker som er viktige for de ukrainske flyktningene. Den ene er utfordringene med å komme seg rundt. Det går få busser, spesielt i helgene. De har ikke lappen, og det er store avstander og i helgene vil de gjerne til Bergen og lignende for å gjøre ærend. Den andre saken er utfordringen noen opplever med å få booket time til å få pass ved den ukrainske ambassaden i Oslo, forteller hun.

Shvartsman selv sier til Medier24 at spesielt i begynnelsen var språkbarrieren var problematisk.

– Jeg kunne ikke norsk i det hele tatt. Jeg studerte engelsk på skolen, men fikk ikke praktisert det nok. I Norge har jeg nå snakket engelsk i mer enn ti måneder. Jeg gjør nok mange feil, men det er nok til at vi forstår hverandre, sier hun.

Hun lærer seg norsk, men innrømmer at det er vanskelig.

– Men språkpraksis hjelper virkelig. Jeg lytter til folk med forskjellige dialekter. Noe forstår jeg, men annet ikke, så for øyeblikket kan jeg ikke gi opp engelsk, kommenterer hun.

– Helen sjekker, leser gjennom og redigerer alt jeg skriver for avisa. Alt jeg skriver er fortsatt gjort ved hjelp av ordbøker. Nå fungerer jeg som en mellommann mellom ukrainere og de lokale.

Redaktør Helen Daae Frøyseth blir avbildet på oppdrag.
Powered by Labrador CMS