Etterlyser grenser for samtidig imøtegåelse etter Fabian Stang-karikatur

Ervin Kohn etterlyser grenser for karikaturtegnere etter tegning i Bergensavisen: – Et bilde sier mer enn tusen ord.

Kent Olsen Journalist

Publisert 10.08.2022 - 05:55 Sist oppdatert 10.08.2022 - 08:34

Denne artikkelen er over to år gammel.

Ervin Kohn, som er forstander i Det mosaiske trossamfunn, etterlyser grenser for karikaturtegnere hos både Vårt Land og Dagsnytt 18.

– Et bilde sier mer enn tusen ord, og en karikatur kan slå mye hardere enn to setninger. Hvorfor skal det da være andre regler? Etter at vi har satt en mann på månen må vi klare dette, sier han til Medier24.

Denne karikaturtegningen i Bergensavisen fikk Fabian Stang til å reagere

Bakgrunnen for debatten er at Bergensavisen 1. august karikerte Høyre-politiker Fabian Stang. På tegningen spaserer Stang på en gravplass med 22. juli-ofre. «Partipropaganda» står det i snakkebobla over Stang.

Ifølge Vårt Land, som omtalte saken først, mener Stang at karikaturen er langt over streken.

Stang skriver selv i et tilsvar til BA at «Det må være lov å kritisere Støre uten å bli hengt ut som gravskjender i BA.»

– Jeg er glad i gode karikaturer, men denne ble for drøy, skriver han i en SMS til Medier24, og opplyser samtidig at hvis noen skal klage saken til PFU så må det bli andre enn ham selv.

Vanskelig grense å sette

Kohn sier til Medier24 at han ikke vil peke på hvor grensen skal gå for når en tegning bryter presseetikken.

– Det er like vanskelig å sette grenser her som for samtidig imøtegåelse i tekst. Det er snakk om vurdering av angrep, sier Kohn.

Hvordan det kan løses i praksis tror han kan gjøres med en skriftlig imøtegåelse og peker på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 (se faktaboks).

Stang har som tidligere nevnt fått kommet med et tilsvar i etterkant, men det mener Kohn ikke er godt nok.

– Skaden er allerede skjedd. Det er forskjell på samtidig imøtegåelse og å ta til motmæle dagen etter, understreker han.

Vær varsom-plakatens punkt 4.14

De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Enig i tilsvarsrett

Konstituert redaktør i Bergensavisen, Rune Ulvik, forteller at her står karikaturtegneren fritt til å tegne.

– Det er hans kommentar til en debatt Fabian Stang selv har startet. Vi mener det er uproblematisk å publisere det som karikatur, og det er helt i tradisjon med den type tegninger, sier han.

Norge IDAG publiserte krigskarikatur av Dagen: Nå vil Vebjørn Selbekk kjøpe tegningen

Samtidig ønsker han å påpeke følgende.

– Vi er enig i at en sånn type tegning utløser en tilsvarsrett, og derfor publiserte vi Stang sitt innlegg så snart det var mulig, sier han.

Han ser ikke hvordan en type samtidig imøtegåelse kunne vært mulig å få til.

– Karikaturer kan oppleves krenkende, men det må det være anledning til i den offenlige debatten. For vår side er det viktig å verne om den retten som karikaturtegnere har, kommenterer Ulvik.

Har stor takhøyde

Generalsekretær i Norsk Presseforbund og sekretariatsleder for Pressens Faglige Utvalg (PFU), Elin Floberghagen, forteller at det er få innklagede karikaturer de siste årene, og de som er klaget inn er på punktet 4.3.

– Karikaturer, så vel som satire og humor, har en stor takhøyde og ofte større enn de rene nyhetsreportasjene, uttaler hun.

Vær varsom-plakatens punkt 4.3

Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Hun peker på at satire og karikatur har som oftest formål å utfordre.

– Det kan ikke være slik at de som opplever seg krenket av det kan gis vetorett av det som skal publiseres, nettopp fordi det vil gi uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten, sier Floberghagen, og fortsetter:

– Det er et vanskelig spørsmål å si noe om hvor grensen går. Et sted går den jo, men hvor er vanskelig å si. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Samtidig forteller hun at hun har stor forståelse for at noen kan oppleve seg forulempet av satire og karikatur.

– Så er det samtidig en helt vesentlig del av ytringsfriheten vi må verne om. Hele tiden er det i presseetikken at vi må veie de ulike hensynene opp mot hverandre; de som blir rammet opp mot ytringsfriheten. Satire er en ytringsform som skal utfordre ekstra. Da har den et større rom enn nyhetsreportasjen, forklarer Floberghagen.