– Vi har ingen mulighet til til å beskytte våre kilder, og kan derfor ikke tillate oss å sitere folk anonymt, sier fra venstre redaktør Thomas Nilsen og daglig leder Atle Staalesen i Barents Observer i Kirkenes.

Foto: Ole Dag Kvamme

Det eneste norske mediet som er blokkert i Russland. Barents Observer kjemper fortsatt for å bli gjenåpnet

Kirkenes-baserte Barents Observer har fått saksnummer hos menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, i sin kamp for at nettavisen skal bli åpnet igjen i Russland. Ventetid: ett til fem år.

Ole Dag Kvamme Journalist

Publisert 09.11.2021 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

(KIRKENES): – Vi ble tildelt saksnummer med beskjed om at saken blir tatt opp i domstolen. Samtidig fikk vi beskjed om at retten har lang kø, og at ventetiden er ett til fem år, sier redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer til Medier24.

Selv om russiske myndigheter har blokkert nettavisen i Russland, har avisen funnet en rekke omveier for å nå lesere i landet.

Faktaboks:

Barents Observer er en norsk nettavis, som utkommer på engelsk og russisk fra en tomannsredaksjon i Kirkenes, gjennom aksjeselskapet The Independent Barentsobserver.

Avisen har stoff fra nordområdene og Arktis. Halvparten av leserne er i USA og Canada, rundt 10 prosent av leserne er norske, 10 prosent er svenske, 10 prosent er russiske og resten er grovt sett europeiske lesere.

Avisen sampubliseres delvis med Arctic today og Eye on the Arctic.

Kamp mot avisen

Redaktør Thomas Nilsen har ikke kunnet reise til Russland siden han ble stoppet på grensen 8. mars 2017. To år senere blokkerte det russiske medietilsynet Roskomnadzor nettavisen fra internettilgang i landet.

Bakgrunnen var en artikkel om en homofil samisk mann i Nord-Sverige. Da avisen ikke bøyde av for beskjed om å avpublisere saken i løpet av 24 timer, ble nettstedet blokkert.

Avisen saksøkte det russiske medietilsynet, men tapte både i byrett og ankedomstol, og ble avvist av landets høyesterett.

– Avvisningen fremstår politisk, hvorfor denne kampen?

– Fordi urett skal møtes med rettsstatens virkemidler. Den russiske konstitusjonens paragraf 29 forbyr sensur og garanterer ytringsfrihet, sier Thomas Nilsen.

Den åpenbart tunge kampen er hjulpet frem av en Brussels-basert stiftelse kalt ADC Memorial.

– De kontaktet oss da vi ble blokkert, og mente det var en prinsippsak de ønsket å støtte, sier Nilsen.

– Vi har opparbeidet oss tekniske erfaringer med å komme forbi sensurmuren, som også andre kan dra nytte av hvis flere medier senere skulle bli blokkert, sier redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer.

Går utenom

Selv om avisen formelt er blokkert, kan russere likevel lese avisen, som gis ut på engelsk og russisk.

Blant annet på følgende vis:

Russiske journalister krangler seg gjennom absurde regler

Gjennom appen Telegram publiserer avisen sine nyheter.
De publiserer også de sakene ved å lese dem inn som podkaster, som kringkastes via steder som Spotify og Soundcloud.
Facebook og sosiale medier er også mye brukt.
Barents Observer har opprettet et speildomene, slik at nå du klikker på lenken, så går den til andre steder enn den blokkerte.

– Barents Observer er eneste norske mediet som er blokkert i Russland, og vi har opparbeidet oss tekniske erfaringer med å komme forbi sensurmuren som også andre kan dra nytte av hvis flere medier senere skulle bli blokkert, sier Nilsen.

– Dere frykter ikke at deres lesere i Russland vil bli forfulgt?

– Nei, Russland er ikke Kina, sier Nilsen.

Økt omsetning

The Barents Observer er vant til strid. I 2015 havnet redaksjonen på kant med fylkespolitikere og sitt driftsselskap Barentssekretariatet, som ikke ville gi dem redaksjonell uavhengighet og forpliktelse til Redaktørplakaten.

De ansatte sluttet og startet en egen nettavis med samme navn, utgitt av selskapet The Independent Barentsobserver AS, stiftet høsten 2015.

Siden den gang har omsetningstallene jevnt vokst fram til 1,9 millioner kroner i fjor.

Det er likevel lite, når avisen har faste kostnader knyttet til redaktør Nilsen, daglig leder Atle Staalesen, og to faste bidragsytere i Sverige og Finland – for ikke å snakke om russisk oversettelse.

Russisk grunnlov forbyr sensur, og Barents Observer kjemper derfor en rettslig kamp mot det russiske medietilsynet Roskomnadzor, parallelt med å omgå sensuren.

Vanskelig tilgang til kilder

En åpenbar konsekvens av motarbeidingen og innreisenekt er vanskeligere tilgang til kilder i Russland.

Avisen benytter opparbeidede kilder og driver med omfattende research i åpne kilder.

– Mange blir skremt fra å ha kontakt med utenlandske journalister, så det er stadig vanskeligere å intervjue folk. Lovverket er også strammet inn: Mens man tidligere ikke kunne uttale seg om militære kapasiteter, er det i dag slik at man ikke kan uttale seg slik at informasjonen «i sum» forteller noe om kapasiteter. Det er opp til myndighetene å definere hva dette skal være, sier Nilsen.

I reportasjer kunne man tenke seg at avisen henfalt til anonyme kilder, men i stedet er det motsatt.

– Vi har ingen mulighet til til å beskytte våre kilder, og kan derfor ikke tillate oss å sitere folk anonymt, det kunne føre til en jakt som satte dem i fare. Du vet aldri hvem som tapper linjen, og alle vet at man kan ikke snakke om noe som ikke kan bli kjent offentlig, sier Nilsen.