– Det er en utfordring å være konstruktiv og faktabasert når det faktabaserte er såpass mørkt

(LILLESAND): I NRK har de siden 2020 hatt en egen klimaredaksjon. Den består av en nyhetsredaksjon i Oslo og en gravegruppe i Bergen.

Hans Cosson-Eide leder nyhetsredaksjonen i Oslo. Han sier NRKs dekning av klima tidligere bar preg av enkeltinitiativer og mangel på systematikk.

– Da endte vi med å bare fortelle den samme historien om og om igjen fordi det kom en eller annen ny rapport som sa hvor ille dette var. Og det sier seg jo egentlig selv at det ikke ga noen særlig gode lesertall.

Nå er derimot sakene deres i gjennomsnitt bedre lest enn vanlige nyhetssaker på nrk.no

– Det er en genuin interesse der ute for det stoffet hvor vi ikke klarte å treffe før, sier han.

Cosson-Eide tror ikke nødvendigvis at interessen for klima har blitt større, men at de nå treffer bedre med gjennomarbeidede saker. 

Konstruktiv tilnærming

Han sier de har lært mye underveis, og mener NRK også har vært med på å skape en falsk balanse før de tok grep om klimajournalistikken. Før var det nesten automatikk at man ringte en motstemme.

– Men vi gjør jo ikke det i andre vitenskapelige spørsmål. Hvis vi skriver en sak om hva det måtte være, så ringer vi jo ikke noen som fornekter vitenskapen som ligger til grunn for det vi omtaler.

Cosson Eide sier det førte til at debatten handlet om klimaendringene er reelle eller ikke, og ikke om hva man kan gjøre med problemet. Nå er det annerledes.

– Dekningen har blitt bedre, den er mer basert på vitenskapen og mer nyansert. Men den er også mer konstruktiv, og ikke bare gjentar det samme svartmalende bildet av hvor galt dette kan gå, sier han.

Han sier dette er noe av det vanskeligste de gjør.

– Det er en utfordring å være konstruktiv og faktabasert når det faktabaserte er såpass mørkt.

Han sier mange forskere er tydelige på at vi må se på hva man gjør med problemet, hvordan man kan tilpasse seg og unngå at oppvarmingen skal bli enda større enn den har blitt.

– For oss handler det om å være konstruktive ved å sette ting inn i en sammenheng. Og vise fram tilpasninger eller grep som gjør at man kan redusere utslipp, men uten å skape et falskt inntrykk av at det er mer håpefullt enn det er

Sinte meldinger i innboksen

Selv med positive tall og gode tilbakemeldinger, er det også et annet bilde som møter redaksjonen i innboksen. Der får de også e-poster fra folk som er sinte og ikke tror på klimaendringene, og som gjerne vil si ifra.

– Det er noe man må stå litt i som klimajournalist, og som er enklere når man er en redaksjon og har kolleger som står i det samme. Det er nok mer regel enn unntak at du får negative tilbakemeldinger i innboksen etterpå, sier han.

Han forklarer at de prøver å svare på det meste de får av meldinger.

– For det aller meste er det jo tilbakemeldinger som kan være kjipe å få, men som ikke går over noen grenser.

Vil forklare ordentlig

Selv har han en personlig interesse for klima. Men han er også opptatt av å skille jobb og egne tanker. 

– Du blir først og fremst opptatt av å dekke det skikkelig og forklare det for publikum.

På hytta i Lillesand prøver han å gi gårdsplassen tilbake til naturen. 

På jobb tror han journalistikk som peker på hva forskere mener er løsningen kan utgjøre en forskjell. 

Han tror det er spesielt viktig for de yngre målgruppene som er opptatte av klimasaken.

– Det ligger jo et slags håp som er relevant for den unge generasjonen i dag, i hvordan man skal forme samfunnet. Det tror jeg også er en viktig del av oppdraget. 

– Så du har ikke mistet håpet? 

–Altså, det er jo et spørsmål om hva håpet handler om da. Hvis håpet handler om å nå 1,5-gradersmålet, så har jeg vel mistet det. Det er vitenskapen som sier at det toget nok har gått.

– Men jeg har ikke mistet håpet på at en kan skape et spennende samfunn der en bedre tar høyde for dette.