Aftenposten har oppdatert sine etiske husregler etter utgivelsen av boken «Partiet».
Medier24 har tidligere skrevet at utgivelsen av den mye omtalte boken Partiet av Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant har ført til interne diskusjoner både i Aftenposten og VG.
Diskusjonene har handlet om det skal være et premiss å følge Vær varsom-plakaten (VVP) hvis man skal ha permisjon for å skrive sakprosa.
Sjefredaktør Trine Eilertsen forteller at alle reaksjonene og debatten i etterkant av Partiet-utgivelsen, utløste diskusjoner internt hos dem.
– Vi så hvordan bokprosjektet ble knyttet til Dagbladet og hvordan det plutselig ble en debatt om avisens troverdighet, sier Eilertsen til Medier24.
Forfatterne har vært åpne om at de ikke har fulgt VVPs punkt om samtidig imøtegåelse under arbeidet med boken - for å sikre kildevernet og hindre kildejakt, har Jørgen Gilbrant tidligere uttalt.
Aftenposten-redaktøren forteller at de fikk spørsmål om hvordan de håndtere bokprosjekter og kom til at de trengte et tydeligere og strammere regelverk.
– Gyldendal har gjort et slett etisk arbeid med Partiet, noe som rammer Dagbladet. Det har vært en påminnelse om at vi i mediene må ta vare på vår egen troverdighet, vi kan ikke overlate det til andre.
Aftenposten legger nå til følgende passasje i deres interne etiske husregler:
«Ansatte må unngå oppdrag, arbeid og annen aktivitet utenfor Aftenposten som er egnet til å svekke journalistens eller mediehusets troverdighet eller omdømme. Vern om tilliten til Aftenposten og den enkelte medarbeider. Vær bevisst på de bindingene som oppstår ved eksterne oppdrag».
Eilertsen forklarer at de lenge har hatt det slik at bokprosjekter skal godkjennes av redaktørene.
– Nå har vi i tillegg laget en sjekkliste for ledere som skal vurdere hvorvidt prosjektet kan kombineres med våre etiske standarder.
Her er noen av spørsmålene:
Hva er journalistens motivasjon for å skrive boken? Hvis motivet er at journalisten i boken vil fortelle historier vi i Aftenposten har sagt nei til, må vi snakke om det. Hvis boken er et aktivistisk innlegg i en debatt, vil det få konsekvenser for arbeidsområde og kan være vanskelig å få ja til.
Har vi tilstrekkelig oversikt over bokens idé, planlagte innhold og kildearbeid?
Innebærer bokprosjektets form, innhold eller metode en omdømmerisiko for Aftenposten eller vår(e) ansatt(e)?
Hva slags metoder vil bli brukt i arbeidet med boka? Hvilke presseetiske utfordringer kan oppstå?
Aftenpostens ledere kan ikke påta seg rollen som redaktører eller etiske rådgivere eller på annen måte påta seg ansvar for å kvalitetssikre innhold. Hva er planen for å håndtere etiske utfordringer i prosjektet?
Hvem er redaktør for boken? Vil arbeidet med boka og innholdet i den følge Vær varsom-plakaten og Aftenpostens kvalitetskrav?
Usikkerhet om etikk og kvalitetssikring må veie tungt i vurderingen.
Feil, bindinger og brudd på presseetikk kan få konsekvenser for arbeidet i Aftenposten i form av avgrensninger i arbeidsområdet og endrede oppgaver.
Kan prosjektet sette andre Aftenposten-journalister eller Aftenpostens kilder i en vanskelig situasjon?
– Forskjell på forleggeriet og journalistikken
Medier24 har kontaktet Gyldendal med påstanden om «slett etisk arbeid».
Ingeborg Volan, direktør for Gyldendal Litteratur, forteller at forlaget og forfatternes arbeid har fra start vært styrt av grundige etiske diskusjoner og valg, blant annet basert på Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFO) Etisk sjekkliste for sakprosa.
Hun trekker frem at kildevernet et førende prinsipp i «Partiet», noe forfatterne redegjør for i metodekapitlet i boken.
– Det mest kontroversielle valget forfatterne har tatt for å opprettholde kildevernet, var at alle kilder i boka anonymiseres - også de kildene som kunne stått fram med navn. At valget som ble tatt er kontroversielt, betyr ikke at det ikke ble gjort grundige etiske avveininger underveis i prosessen, skriver Volan.
Både forfattere og forlag mener dette valget kan forsvares, forteller Volan, da de mener det ikke var mulig å få avdekket de oppsiktsvekkende opplysningene som kom frem i boka på andre måter.
– Vi mener at slike fortellertekniske og metodiske grep har en plass i norsk sakprosa, spesielt når det gir viktig innsikt i samtidens maktstrukturer.
Siden bokas utgivelse har det vært en debatt om presseetikk versus forlagsetikk.
– Det er verdt å minne om at det er, og skal være, forskjell på forleggeriet og journalistikken. Gyldendals rolle som forlag er blant annet å tilføre offentligheten innsikt og nye perspektiver gjennom bøker, og i sin essens bidrar forleggeriet til å sikre ytringsfriheten og at forfattere kommer til orde med sine historier, skriver Volan.
Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant har fått tilbud om å svare på kritikken fra Eilertsen. Da Medier24 ikke ønsker å gjengi deres svar i sin helhet, ettersom deler av svaret inneholdt påstander og kritikk langt utenfor retten til imøtegåelse, ønsket duoen å trekke sitatene og svarer:
– Medier24 nektet å trykke vårt svar til Trine Eilertsen. Det er betegnende og synd.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
