Markus Rask Jensen i Amedia, Gard Steiro i VG og Laurie MacGregor i NRK

Valglovendringen kritiseres: – Uforståelig

VG-sjefen kaller kommunalministerens frykt for påvirkning fra pressen under valget en konstruert problemstilling. 

Publisert Sist oppdatert

Onsdag voterte Stortinget for endringer i valgloven. Endringene ble enstemmig vedtatt. 

Det innebærer at at redaktørstyrte medier mister muligheten til å få de foreløpige valgresultatene halvannen time før valglokalene stenger, mot streng sperrefrist.

Presseorganisasjonene har vært sterkt kritiske til forslaget, og mener det er et konstruert problem. Stortingets Presselosje sier det ligger en mistro til journalister og medier i forslaget.

– Vil gjøre dekningen dårligere

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, sier til Medier24 at han er helt på linje med Redaktørforeningen i saken.

Gard Steiro, ansvarlig redaktør, VG.

– Dette er uforståelig. Politikerne har snakket så mye om hvor viktige mediene er i forbindelse med valg. Senest under Medieleder-konferansen denne uken trakk Kulturministeren frem hvor viktig dekningen mediene har på valgdagen.

Steiro sier lovendringen vil gjøre at dekningen blir dårligere.

– Publikum får mindre informasjon, de for mindre oppdaterte tall. Det vil være vanskeligere å gi de gode analysene på valgdagen.

Tirsdag ble lovforslaget debattert på Stortinget.

Flere politikere trakk frem mulig påvirkning som en av grunnene. Kommunalministeren mente det var fare for påvirkning hvis noen i valglokalet visste resultatene før det stengte. Steiro ser ikke det poenget.

– Det er en konstruert problemstilling. Man må veie risikoen for det opp mot den store fordelen, at man får en god valgdekning, sier Steiro og legger til:

– Dette er den store kvelden for mange mediehus rundt i Norge, og mediene dekker dette grundig og godt. Vi prioriterer det, og det er utrolig viktig for demokratiet.

– Trist for leserne

Nyhetsdirektør i Amedia, Markus Rask Jensen, sier til Medier24 at frykten for valgpåvirkning er et underlig argument. 

– Det står i sterk kontrast til tankegodset vi ellers har her til lands om medienes betydning for tilliten til demokratiet, sier han. 

Rask Jensen legger til at endringen først og fremst vil være et pratisk problem som forsinker nyhetsformidlingen. 

– Men det største problemet er at det setter våre aviser i betydelig dårligere stand til å levere på samfunnsoppdraget på selve høytidsdagen for det norske demokratiet, sier han og legger til: 

– Derfor er denne lovendringen først og fremst trist for leserne som ønsker så rask, sikker og god informasjon som mulig om valgresultatene fremover. Det er å håpe at våre folkevalgte lytter til fornuft.

Prosjektleder for NRKs valgdekning, Laurie MacGregor.

– Må lage nye rutiner

Laurie MacGregor, prosjektleder for NRKs valgdekning, sier til Medier24 at Norge er i særstilling når det gjelder folks tillit til mediene og pressefrihet.

– Tillit til mediene og redaksjonell frihet gir grobunn til et sunt demokrati. Og demokratiet feires og anerkjennes på valgnatten.

Hun legger til at NRK tar lovendringen til etteretning.

– Frem til nå har NRK brukt tiden frem til 21 for å forstå resultatene godt og lage en god prognose. Den tenketiden blir borte nå. Det betyr ikke at vi ikke skal ta oss tid til å tenke, men vi blir nødt til å finne andre rutiner, sier MacGregor.

Hun sier at NRK nå må samle seg rundt et bord og tenke nytt.

– For vi skal fortsatt kunne gi publikum et troverdig og mest mulig riktig blikk på de opptalte stemmene.

– Vanligvis enige 

Under debatten på Stortinget tirsdag om endringene, tok flere politikere til ordet og mente at mediebildet var blitt såpass fragmentert at det ikke var riktig å ha denne ordningen.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) mente også at ordningen har gitt et konkurransefortrinn til noen medier.

– Selv om disse endringene vil innebære at mediene må endre rutinene sine, vil de fremdeles få løpende oppdaterte og riktige valgresultater så snart alle valglokalene har stengt.

Grunde Almeland (V) under debatten på Stortinget tirsdag

I debatten var det kun leder av Kulturkomiteen, Grunde Almeland, som argumenterte for at pressen burde få tilgang til tallene i forkant. Venstre og MGD hadde sammen levert et mindretallsforslag for å gi pressen tilgang. Det ble nedstemt, 95 mot fem stemmer. 

Han mente argumentet om at det er vanskelig å sortere hvem som skal få tilgang i forkant, ikke stemmer. Han påpekte at det heller ikke var i tråd med det flertallet på Stortinget mente ellers. 

– Og jeg vil sitere kulturminister Lubna Jaffery fra hennes mediepolitiske redgjørelse her på Stortinget. «For at demokratiet skal fungere, er uavhengige redaktørstyrte medier avgjørende», sier Almeland. 

Han mente at det å bruke journalistenes arbeidsforhold og konkurransefortrinn som argument er på siden. 

– Nettopp fordi vi alle sammen vanligvis er enige om at det viktigste middelet mot påvirkningskampanjer og desinformasjon er redaktørstyrte medier. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS