NRK utsatt for over 100.000 phishing-forsøk i måneden: – Krevende trusselbilde

Norske medier blir jevnlig forsøkt angrepet - i form av hackerangrep og svindel-e-poster.

– Vi står i et veldig krevende trusselbilde. Vi er mål for både tilfeldige og målrettede angrep. Det digitale trusselbildet er så omfattende nå at vi må sikre oss på alle måter.

Det sier Pål Skjervum, avdelingsleder for Digital sikkerhet i NRK, til Medier24.

– Trusselbildet endrer seg, men DDoS-forsøk og nettfiske har blitt en del av den daglige utfordringen for NRK. I løpet av en måned får vi inn nærmere 100.000 nettfiske-e-poster, forteller Skjervum.

Han påpeker at med så mange e-poster, er de fleste forsøkene på såkalt «phishing» ganske åpenbare, og de aller fleste blir stoppet.

– Men så vil det være noen man lurer litt på. Og en del av oppdraget vårt er å sørge for at de ansatte er i stand til å ta de riktige valgene, sier han.

Rødt og blått lag

Skjervums avdeling for digital sikkerhet inneholder blant annet ansatte med roller som penetrasjonstestere.

Penetrasjonstestere, eller pentestere som de selv kaller seg, er sikkerhetseksperter som tester IT-systemer, nettverk og applikasjoner for sårbarheter. Målet deres er å identifisere og utnytte sikkerhetshull før ondsinnede hackere gjør det. De simulerer ekte cyberangrep for å hjelpe organisasjoner med å forbedre sikkerheten sin.

Angripere tilhører «rødt lag», mens «blått lag» har i oppgave å stoppe dem.

To ansatte i avdelingen har roller på «rødt lag». Men Skjervum forklarer at de ikke jobber dedikert med penetrasjonstesting.

– Men vi har bevisst bygget kompetanse innenfor det området som en del av en helhet. Og hvis det er en hendelseshåndtering, deltar begge lagene og jobber tett, sier han.

Flere angrep mot medier

Skjervum mener en viktig del av arbeidet også er sikkerhetskultur.

– Sånn er det i alle mediehus. Vi er ikke sikrere enn folkene vi har. Vi må lære oss å ta kloke valg i hverdagen. Og både vi og andre mediehus står i et krevende trusselbilde, sier han.

Tilfeldige DDoS-angrep, målrettede angrep, løsepengevirus og falske nyheter er blant utfordringene NRK og andre medier står ovenfor.

I romjulen i 2021 ble Amedia rammet av et dataangrep. Angrepet lammet all produksjon av papiravis, annonsesalg og abonnementssystem. Angrepet kostet Amedia 30 millioner kroner.

For en uke siden ble VG utsatt for flere DDoS – angrep som førte til nedetid både lørdag og søndag. I fjor ble også Polaris Media utsatt for flere angrep.

For halvannet år siden, ble NRK utsatt for et avansert svindelforsøk, hvor de ble svindlet for nesten en million kroner.

Skjervum sier angrepet lærte både NRK og mange andre at det var skjedd en overgang til avansert nettfiske.

– Her var det et eksempel på at de hadde omgått tofaktorautoriseringen, som lenge føltes trygt.

Forbereder seg til valget

NRK valgte også selv å omtale hendelsen redaksjonelt.

– Vi gikk ut selv for å advare andre bedrifter om hvor avanserte disse angrepene har blitt. Og vi lærer av alle hendelser vi opplever.

NRK gir årlig ut en trusselvurdering som en del av samfunnsoppdraget. Årets rapport er ikke klar, men i fjorårets rapport var troverdigheten til NRK blant fokusområdene.

– Falske annonser, nettsider og falske nyheter er blant det som kan svekke tilliten til NRK som veiviser.

Han legger til at de også jobber ekstra med store hendelser, som valget, hvor medier er ekstra utsatt for digitale trusler.

– Det er den typen hendelser som gjør at vi vil forberede oss litt i forkant.

– Så er en ting å jobbe forebyggende. I tillegg er det viktig å jobbe for å finne svakheter i systemene. Og der kommer viktigheten av pentestere inn, sier han.

 – Tester kontinuerlig

Mot slutten av året starter NRK flyttingen fra Tyholt til Holtermannsveien i Trondheim, og i 2029 flytter NRK inn i de nye lokalene på Ensjø. Flyttingene blir da det største teknologiske løftet i NRKs historie. Da skal NRK over på ny teknologistandard.

Det gjør det ekstra viktig å ha ansatte som kan gjøre penetrasjonstesting, selv om de også kan leie inn ved behov, forklarer Skjervum.

– Det er mange forskjellige typer utstyr, både det vi har kjørende på de nåværende plattformene, og det vi skal over til i flyttingene. Det som er viktig da er at vi systematisk sikrer den nye plattformen etter hvert som den testes og rulles ut, sier han og legger til:

– Siden det kommer mye nytt utstyr inn hele tiden, er det utrolig viktig at vi kontinuerlig tester etter hvert, og da mener vi det gir god verdi å ha den typen kompetanse internt.

 – Jobber godt sammen

Mediehus blir også mål for angrep ved å publisere kontroversielle saker. I tillegg vil enkelte graveprosjekter gjøre at journalister må inn i digitale områder som er mer usikre. Skjervum sier at avdelingen kan bli koblet på hvis det er prosjekter i NRK som krever ekstra årvåkenhet.

– Her handler det mye om den forebyggende jobben. Men et av oppdragene våre kan være å bistå i forberedelsesfasen, både for å ivareta sikkerheten, og for å bidra med å ivareta kildevernet, sier han.

NRK har også tett samarbeid med både andre mediehus og andre kringkastere rundt i Europa.

– Den nordiske mediebransjen jobber godt sammen. Vi har flere fora hvor vi deler erfaringer. Og så har EBU egne sikkerhetsfora hvor vi deltar.

Han legger til at sistnevnte et er sted hvor pentestere deler erfaring fra testing av kringkastingsutstyr.

– Og vi må spørre. Er det slik at NRK-journalister kan låne pentesterne til å få hjelp til å hacke seg inn et sted når de jobber med et graveprosjekt?

– Nei, dette er en del av det forebyggende arbeidet for sikkerhet i NRK, det er ikke slik at de kan løpe rundt og agere på slike ting.