Ble overrasket over unges respons på VGs KI-nyvinning
Transkribering av podkast og automatiserte årsregnskap er bare noen av måtene nordiske medier bruker kunstig intelligens på. Schibsted fortalte om uventede resultater på «kortversjonen».
Publisert
Sist oppdatert
– Vi ønsket å analysere noen av de største svenske podkastene. Men hvem skal lytte på 600 timer for å gjøre det?
Utviklingsredaktør i Svenska Dagbladet, Madelaine Levy, var en av fire på scenen da Stiftelsen Tinius inviterte et panel for å snakke om Kunstig Intelligens (KI) og «Prompts».
Levy fortalte hvordan kulturredaksjonen brukte KI for å spare tid i et podkastprosjekt.
– Så vi skaffet oss en ny «kollega» som helt enkelt transkriberte alt, og gjorde alt materialet søkbart.
Kunne ikke lagt uten KI
Hun forteller at de ved hjelp av KI blant annet
kategoriserte og identifiserte flere segmenter.
– Vi kunne identifisere forskjellige følelser. Hvor mye glede, sinne og tristhet var det. Og hvor mye latter? Og så kunne vi se hvor mye tid de brukte på å snakke om forskjellige politiske partier, sier Levy.
Hun er klar på at prosjektet er noe de ikke kunne gjort uten KI.
– Selv med KI brukte vi et halvt år fra vi startet til vi begynte å publisere funnene, sier hun.
Levy visste også frem hvordan hun har testet ChatGPT for å lage nyheter.
– Jeg ba den lage en nyhetsmelding om vinneren av Nobelprisen i Litteratur. Og det morsomme er at man tilpasse for målgruppene, forteller Levy.
De hadde blant annet bedt ChatGPT lage en nyhetsmelding tilpasset tenåringer, og en for nerder.
– For frilanere er jo dette veldig kjekt, for da kan man tilpasse for forskjellige mediehus, sa hun lattermildt, og påpekte at ingen av nyhetene hun hadde laget med ChatGPT på den måten ble publisert.
Lengre lesetid med oppsummering
Thomas Whitington fra Schibsted fortalte om hvordan VG jobber med KI i sitt automatisk genererte «kortversjonen».
Oppsummeringen, som ligger tidlig i sakene, er laget av KI, og kvalitetssjekket av journalister.
– En av tingene som bekymrer, at man risikerer at leserne ikke leser saken, bare sammendraget. Men tallene viser at det er en bekymring vi ikke trengte å ha.
Ifølge Whitington, opplevde de overraskende nok lengre lesetid på sakene etter at de startet med dette.
– Vi gjorde spørreundersøkelser og fikk til svar at mange brukte sammendraget som en slags introduksjon til saken, spesielt unge lesere svarte det. Det overrasket meg, sier Whitington.
«JournalistGPT»
På arrangementet var også Tore Rich, sjef for automatisert innhold i danske Extra Bladet.
Han forteller at de bruker KI på flere måter, blant annet kan man skrive inn postnummer på nettavisen, for så å få relevante nyheter kun fra sitt område, i tillegg til anbefalte nyheter.
I februar startet de også med automatiserte nyheter, noe de kaller «journalistGPT».
– De automatiske artiklene handler blant annet om boligoverdragelser og årsregnskap, forteller Rich.
– Men den er selvfølgelig ikke feilfri. Av de feilene vi oppdager oftest er at det rett og slett er feil sammendrag, og at det mangler viktig informasjon.
Under presentasjonen fikk Rich spørsmål om hvordan han tror hans redaksjon vil se om ut et år.
– Vi håper å bygge inn flere og flere verktøy. Redaksjonen vil bli mer og mer i stand til å jobbe med andre, større prosjekter. Men spør meg heller hvordan den er om to år, sier Rich.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
