Erik Sønstelie, her på plass i Amedias nye lokaler i Oslo.Foto: Kent Olsen
Han fikk selv et kritisk søkelys rettet mot seg i fjor. Nå leder Sønstelie Amedias ferskeste graveprogram
Amedia skal bli bedre på å grave, med mål om flere metoderapporter og priser. Men å få kritikk for at lokalaviser ikke er ofte nok på Skup-podiet er ikke gravesjefen i Amedia, Erik Sønstelie med på.
Til nå har han bistått redaksjoner rundt i landet med graving, holdt kurs i graving og lansert en egen podkast internt i Amedia om undersøkende journalistikk.
Men den 22. august går han og 12 utvalgte i gang med Spydspiss-programmet til Amedia.
– Vi bygger opp et lite kompani av spydspisser som skal få den beste treningen slik at de kan grave og finne viktige historier som ikke er blitt fortalt. Vi skal få den undersøkende og datastøttede journalistikken til å blomstre i regionene, sier Sønstelie til Medier24.
Målet forteller han er å grave mer og bedre for å age mer engasjerende innhold som rekrutterer abonnenter og bevarer abonnenter.
Programmet går over åtte måneder. Etter det vil de tolv deltakerne gå inn i et nettverk som skal virke på tvers av avisredaksjoner og landsdeler.
Programmet er utviklet i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk i Bergen, og er delt inn med seks ledere og seks reportere - med grunn:
– Lederne er superviktig for å få dette til. Det holder ikke bare å trene reporteren. God, effektiv gravejournalistikk trenger systematikk, metodikk og ledelse, ikke minst i mindre redaksjoner, sier Sønstelie.
Tanken er å undervise i blant annet organisering, metodikk og verktøy som kunstig intelligens, og hvordan de kan dele kompetanse med kollegaer og andre Amedia-aviser i regionen.
– Da kan vi kanskje sette dagsorden enda oftere enn det vi gjør i dag, sier Sønstelie.
Dette er de tolv spydspissene:
Øystein Silde Frønsdal og Einar Lundsør, Firda
Tina Alnes-Jørgensen og Petter Kalnes, Sarpsborg Arbeiderblad
Bjørn Ivar Bergerud og Pia Charlotte Fredriksen, Romerikes Blad
Tonje E. Skjørtvedt og Therese Eskelund, Østlandsposten
Rune Endresen og Linda Vaeng Sæbbe, Nordlys
Lise Kristin Valgermo og Audun Bårdseth, Tidens Krav.
Opplevde selv kritisk gravejournalistikk
I september i fjor opplevde Sønstelie å få et kritisk lys rettet mot seg i Oppland Arbeiderblad, som følge av to varslingssaker mot ham.
På spørsmål om han tar med seg noe fra den opplevelsen inn i jobben som gravesjef, svarer han ja.
– Mine egne erfaringer gjør meg forhåpentligvis til en bedre pressemann, en bedre leder og kanskje også at jeg har lært litt mer om hvem jeg er og hva jeg står for, sier han.
Ta med tidlig i prosessen
Noe av det som skal kurses i er inkludering i prosessen, og hvordan det gjøres.
– Jeg er ikke i tvil om at det å bringe inn vedkommende som er i søkelyset så tidlig som mulig er bra, sier han, og peker på to grunner:
– Det er fair, og så tror jeg det kan gi mer, fordi det tvinger også den som er gransket til å se materialet og forstå at de må svare mer enn de kanskje hadde tenkt. Det tjener journalistikken.
Det er dog ikke uten risiko.
– Det kan være vanskelig, for du kan gjøre som enkelte har gjort, nemlig å blåse saken på Facebook, eller du kan snakke med andre i saken og påvirke prosessen på en ugunstig måte sett fra journalistens side.
Gravesjefen mener at å opptre åpent og «fair» er viktig i møte med kilder og den anklagede part, og gi informasjon og holde dialog der det er mulig.
– Går du en hel måned og du ikke hører noe mer, så er det en vel så stor belastning som i gamle dager da du fikk saken i fanget og ble bedt om å kommentere så å si på timen, sier han.
Skup-pris?
Sønstelie forteller at det er et klart mål for dem at de skal ha flere metoderapporter, enten det er til Skup eller andre mediepriser.
– Jeg tror vi skal være med oftere enn før og det et mål og kunne konkurrere om heder og diplomer, sier han.
Sønstelie poengterer at Skup er en pris som har lagt mye vekt på ny metode, og mener det sier seg selv av mindre aviser sjeldnere klarer å få frem nye metoder enn de store riksmediene.
– Derfor synes jeg kanskje at denne kritikken har vært litt feil i mine ører. Men det jeg er enig i er at norske lokalaviser skal levere metoderapporter, dele kunnskap og arbeidsmetoder og søke ny kompetanse med kolleger, det være seg på SKUP, Svarte Natta eller Gull & Gråstein, sier han.
Han mener journalistikken i Amedia-avisene tidvis blir undervurdert av kolleger i hovedstadsaviser.
– Jeg vet at norske lokalaviser, enten det er fra Polaris eller Amedia, er fantastiske aviser i sine lokalsamfunn. De graver i psykiatri, i kriminalitet, fraflytting, bruk av flyktningemidler og forhold i næringsliv. Så jeg er ikke med på at vi leverer dårlig vare, sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no