Nationen med stor snuoperasjon: – Den koden skal vi knekke nå

Like før jul er det ett år siden Jannicke Engan tok over rollen som ansvarlig redaktør i Nationen, etter at Irene Halvorsen gikk på dagen.

– Det har vært et intenst og veldig gøy år. Mest intenst, fordi jeg har hatt to roller og vi har hatt klare ambisjoner om endringer, så det har vært mye jobb, sier Engan.

Frem til jul i fjor var Engan konsernsjef i Tun og styreleder i Nationen. Nå har hun sagt fra seg styrevervet, men er både konsernsjef og ansvarlig redaktør.

– Hvordan var det å ta over en redaksjon som var litt i sjokk over at redaktøren gikk på dagen, like før jul?

– Jeg tror de fleste ledelsesendringer går ganske fort. Og så er det litt voldsomt, for ledere har veldig føring på hvordan det er på arbeidsplassen. Det er ofte voldsomt og rart for mange, sier Engan og påpeker:

– Jeg tror det hjalp mye at jeg var en de kjente. Jeg kom ikke utenfra som en fremmed. De kjente meg som administrerende direktør, og jeg hadde på en måte vært engasjert i Nationen, så jeg tror de følte seg trygge på meg, og jeg tror det gikk lettere på grunn av det.

– Det at Halvorsen gikk på grunn av uenigheten i strategisk retning, gjorde det at det ble utfordrende å ta over rollen?

– Jeg opplevde det ikke som det. Jeg opplever at det har vært en fin periode, ikke alltid lett, men alt i alt bra.

Og i den nye strategiendringen skal landbruksavisen Nationen bredde seg ut.

– Vi skal være distriktsavisa. Nationen har de siste årene blitt en veldig nisjeavis for landbruket og landbruksnæringen. Og det er bra, vi skal fortsatt skrive om den delen, men ikke bare det.

Skal være bedre enn riksavisene

Engan forteller at de også må ha journalistikk som er relevant for de som ikke er tilknyttet landbruksnæringen, men som bor utenfor de store byene.

– Verken spesielt de som jobber innen landbruksnæringen, eller om de jobber med helse, skole, barnehage, vindkraft. Bor du utenfor de store byene, og er opptatt av at det skal være godt å leve der, skal vi være avisa for deg.

Hun er klar på at det gjør at avisen må bre seg mer ut med journalistikken.

– Vi har gjort det før, men ikke systematisk nok. Så nå jobber vi med å finne ut hvordan vi skal gjøre det, og hvordan vi skal stå i det. Og ikke minst, hvordan vi skal bli skikkelig gode på det.

– I det siste har distriktene fått mye oppmerksomhet i riksavisen, blant annet for skolenedleggelse. Hvordan skal dere da klare å gjøre dere synlige når alle andre også dekker det?

– Det ene er at vi selvsagt skal gjøre det bedre, sier Engan og legger til:

– Det andre er at alle nasjonale aviser er til stede når noe skjer. Men det å ligge i forkant, og å være der etterpå, og holde fokuset. Så må journalistikken vår handle i mye større grad om konsekvensene av politiske beslutninger for folk.

De siste årene har Nationen hatt fallende opplag, fra 17.700 i 2021, til 16,600 i første halvår i år.

Hvite menn over 60 

Engan er klar på at det er potensial for digital vekst når de nå øker nedslagsfeltet.

– Vi har lenge vært flinke til å teste nye ting og leke oss. Men det å få til denne store snuoperasjonen hvor vi skal fremstå som en annen avis, den koden har vi ikke knekt ennå. Den skal vi knekke nå.

Hun forteller at de også nå har et mål om å nå lenger ut enn det som har vært deres primærlesere: Hvite menn over 60 år.

– Og det er faktisk mange kvinner i landbruket, og mange unge. Så vi bør jo også snakke til de. Vi sliter med det samme som mange andre medier gjør, det å speile befolkningen.

Engan sier de må utfordre seg selv til å finne nye kilder, saker og innganger.

– Alle i bransjen jobber med dette, men vi må tenke enda mer på det når vi skal snu kurs. Det kan ikke være slik at når man går inn på avisa er det fire sinte bønder, alle er menn og alle er over seksti.

– Tjent med å stå utenfor +alt

Selv om avisen nå bredder seg ut, og åpner mer av innholdet for å få nye lesere inn, er de blant avisene i Amedia – konsernet som ikke er med i fellesløsningen +alt.

Engan sier det er flere grunner til at de har valgt å ikke være med.

– Vi har konkludert så langt at tjenesten er bygd opp slik at den ikke har fungert for oss.

Hun viser til at det er kostnader knyttet til tjenesten, spesielt knyttet til sport, som er en del av pakken.

– Og sport er ikke vårt fokusområde i det hele tatt. Derfor får vi lite glede av noe av det som medfører store kostnader, så det er noe som må vektes.

Engan forteller at de har hatt flere runder hvor de har diskutert om de skal være med. 

– Og det vil nok fortsette med, fordi dette er et veldig viktig og bra satsingsområde for Amedia. Det er synd å stå utenfor, de er vår største eier. Men samtidig må vi være tjent med det, sier hun.

– Nå har det gått et år. Hvis vi tar denne praten neste år, hva snakker vi om da?

– Da skal jeg snakke om hvordan vi har fått til strategien med Nationen. Og det føler jeg meg veldig selvsikker på.

– Vi kommer nok til å tryne noe underveis, men jeg håper vi kan slå oss på brystet neste år og si at vi klarte snuoperasjonen.