Her ved NRK Stor-Oslos (tidligere Østlandssendingens) kontor på Torshov i Oslo har gjennomtrekken av ansatte vært svært stor de siste årene. Årsakene er sammensatte, forteller kilder til Medier24.Foto: Kent Olsen
Medier24 erfarer: Misnøye med ledelsen i NRK Stor-Oslo - 21 personer har forsvunnet på tre år
21 personer har sluttet i NRK Stor-Oslo de tre siste årene. Ansatte og tidligere ansatte tror grunnene er sammensatte, men samtlige Medier24 snakker med peker på dårlig ledelse.
De siste årene har kontoret til NRK Stor-Oslo (tidligere NRK Østlandssendingen) ansatt flere nye journalister i nyhetsavdelingen hvert eneste år – og like mange eller flere i året har også forsvunnet.
Se tallene i faktaboksen. De viser kun faste ansettelser som har sagt opp, gjelder nyhetsavdelingen, og er ikke inkludert midlertidige utlån eller vikariater.
Så mange forlot NRK Stor-Oslo
2021:
Faste årsverk: 36 Nyansettelser: 4
Overført til andre avdelinger i NRK: 4
Sluttet i NRK: 3
Naturlig avgang: 0
2022:
Faste årsverk: 35
Nyansettelser: 7
Overført til andre avdelinger i NRK: 2 Sluttet i NRK: 5
Naturlig avgang: 1
2023 (pr. 12. juni):
Faste årsverk: 35 Nyansettelser: 5
Overført til andre avdelinger i NRK: 4
Sluttet i NRK: 3 Naturlig avgang: 1
Grunnet omorganiseringen til nye fylker og en annen struktur opplyser NRK at de ikke har tall på akkurat hvor mange som startet/sluttet ved dette kontoret i 2018 og 2019. I 2020 var det én som sluttet og en som gikk av med pensjon. Samme år var det 40 faste årsverk ved kontoret.
Medier24 har snakket med flere tidligere og nåværende ansatte på kontoret.
De tror det er sammensatte årsaker til at gjennomtrekken er så stor.
Alle sier det kollegiale miljøet har vært og er bra, og at folk trives med å jobbe der.
Men det nevnes også at flere har vært misfornøyde med ledelsen på kontoret. De Medier24 har pratet med sier de tror frustrasjonen er deler av årsaken til at flere slutter, men alle påpeker at bildet er sammensatt.
Klubbleder ved kontoret, Andreas de Brito Jonassen, forteller til Medier24 at klubbens forhold til ledelsen er god.
Han tror gjennomtrekken blant annet har handlet om en turnus som ikke passer for alle, at folk har hatt arbeidsoppgaver som ikke har vært det de har ønsket seg og at kontoret lenge er blitt sett på som en vei inn i NRK.
– Også er det ikke å legge skjul på at for noen har forholdet til lederne vært en faktor. Det er nok varierende hvor mye det har å bety, sier han til Medier24.
Nyhetssjefen og publiseringssjefen ved lokalkontoret er orientert om innholdet i denne saken. Nyhetssjefen henviser til distriktsredaktør Chris Carlsens kommentarer. Les publiseringssjef Anne Karin Pessl-Kleivens svar lenger ned i saken.
– Andre utfordringer
– Det er utfordrende når flere slutter i løpet av kort tid, slik det har vært i vår. Det gir oss noen utfordringer, sier distriktsredaktør for NRK Oslo og Viken, Chris Carlsen til Medier24.
Han sier også at kontoret i utgangspunktet har andre utfordringer enn mange andre distriktskontor, som at de dekker et område med mange mennesker og at tempoet og nyhetstrykket er annerledes.
– Vi låner ut mange dyktige medarbeidere til Nyhetsdivisjonen, på både kort og lengre sikt. Så både lederne og medarbeiderne i Stor-Oslo har ofte andre utfordringer enn andre steder i landet, forteller Carlsen.
Lavere enn gjennomsnittet i NRK
De siste årene har medarbeiderundersøkelsene på kontoret hatt lavere score enn NRKs gjennomsnitt, når det gjelder de ansattes opplevelse av å få muligheter for å utvikle kompetansen sin og hvordan de opplever tilbakemeldinger fra ledelsen.
På alle punkter som handler om kompetanse eller tillit til ledelsen har scoren vært lavere enn gjennomsnittet samlet i NRK. I tidligere medarbeiderundersøkelser har det vært uttrykt at ansatte synes det er vanskelig å tørre å si ifra og si sine meninger.
Distriktsredaktør Carlsen påpeker at han ikke har vært redaktør så lenge, og at han ikke sitter med tallene foran seg når Medier24 gjør intervjuet.
Han mener resultatene fra forrige undersøkelse var god, og sier redaksjonen har levert godt på distriktsoppdraget, til tross for høyt arbeidspress.
Han sier NRK har prosesser for hvordan medarbeiderundersøkelsene følges opp.
– Det gjør man alltid, og det er ledelsen i samarbeid med medarbeiderne som gjør dette, sier Carlsen.
Medier24 har fått avslag på søknad om innsyn i medarbeiderundersøkelser. NRK begrunner det med at det er et internt dokument. Medier24 har likevel sett resultater fra de tre siste årene.
Ønsker godt forhold
– Alle ønsker jo å ha et godt forhold til lederne sine, sier klubbleder de Brito Jonassen.
Han har fått kommentere funnene fra undersøkelsene. De Brito Jonassen sier det ikke er gunstig når det er slik over tid, og sier han håper det kan tas grep for å bli bedre.
– Det er gjort noen tiltak gjennom årene, men kanskje med varierende hell. Medarbeiderundersøkelsene viser at situasjonen over tid ikke har vært så bra, så da er det jo åpenbart at tiltakene som er satt inn ikke har hatt den effekten de skulle ønske, sier han.
De Brito Jonassen sier det likevel har vært en mer bevisstgjøring, og at lederne har snakket om å være mer til stede og følge opp ansatte bedre.
– Også har det sikkert opplevdes litt forskjellig for ulike ansatte, om det har skjedd eller ikke, sier de Brito Jonassen.
Medier24 erfarer at frustrasjonen dreier seg om en ledelse som angivelig ikke er til stede, og at ansatte ikke føler seg sett og verdsatt for den kompetansen de har.
– Hvis vi har medarbeidere som ikke føler seg sett eller verdsatt så er det selvsagt leit. Det må vi se nærmere på i samarbeid med lokal ledelse og tillitsvalgte i redaksjonen, sier Chris Carlsen.
Publiseringssjef Anne Karin Pessl-Kleiven henviser også til Carlsen, men skriver i tillegg i en sms til Medier24 at arbeid med omorganisering og utlån gir mindre tid i redaksjonen.
– Intern mobilitet er ønsket av både NRKs ledelse og de ansatte, men fører også til at lokal ledelse bruker mye tid på bemanning. I tillegg har vi vært gjennom flere, store omstillinger med ny organisering av distriktskontoret og endring av oppdraget. Dette har vært tidkrevende og dessverre ført til mindre tilstedeværelse i redaksjonen enn jeg ideelt sett skulle ha ønsket. Men vi er rigget for dette med en operativ nyhetssjef, dyktige vaktsjefer og en suveren redaksjon, som leverer mye god journalistikk, skriver hun.
Må gjøre andre arbeidsoppgaver
Medier24 forstår det som at flere ansatte er blitt forespeilet noen arbeidsoppgaver eller skulle få jobbe med noe spesifikt, men blir satt til å gjøre andre ting.
– Fordi trykket er høyt og flere har sluttet på kort tid får vi utfordringer på driftssida, og belastningen er større en periode. Da må noen gjøre andre arbeidsoppgaver enn man hadde tenkt, sier Carlsen.
– Hvor lenge har dette vært en utfordring?
– Trykket har vært permanent. Våre medarbeidere har vært attraktive, og vi bidro blant annet med medarbeidere til Marienlyst i forbindelse med krigen i Ukraina, sier Carlsen.
Han peker også på at det alltid har vært et høyere trykk på dette distriktskontoret enn andre kontor, samt at de ofte bistår med å ha ansatte på utlån til Marienlyst.
– Det skaper utfordringer for oss lokalt når vi hjelper, sier han.
Flere Medier24 har pratet med peker på en tøff turnus, og at kulturen er preget av å få turnusen til å gå opp, med endringer i siste liten.
Carlsen understreker at ansatte får beskjed om endringer før de skjer.
Når flere slutter på kort tid skaper det dessuten større press på en allerede presset turnus og mye tid går til å fylle turnushull eller lære opp nye ansatte.
Carlsen bekrefter at dette er en av utfordringene kontoret har.
Flere Medier24 har pratet med peker på at distriktskontoret fungerer som en «talentfabrikk», et «springbrett» og en skole for å lære seg NRK.
Kontoret er blitt sett på som et sted man er før man søker seg videre til Marienlyst, eller til andre store mediehus som jobber med riksjournalistikk.
– Det har alltid vært flere som har sluttet ved Oslo-kontoret enn ved andre distriktskontor, så det er sånn sett ikke noe nytt, sier Carlsen.
– Arbeidsmarkedet i Oslo er annerledes enn i resten av landet, det er flere jobbmuligheter. Lønn og andre betingelser er ofte bedre andre steder. Men heldigvis er det sånn at våre medarbeidere er attraktive, får jobbe internt i NRK eller i andre mediehus. Det er jo fint, sier han.
Kontoret ligger på Torshov i Oslo. Før het det Østlandssendingen, men da NRK slo sammen flere kontor samtidig med fylkessammenslåingen i 2020, ble det en del av NRK Oslo og Viken.
De byttet navn til NRK Stor-Oslo i fjor. Kontoret skal gå tilbake til å være eget distriktskontor fra 1. januar 2024, men skal beholde dagens navn.
Den skal fortsatt samarbeides om med de andre kontorene som var en del av NRK Oslo og Viken, og den skal sendes fra studio i Fredrikstad.
Før kontoret går tilbake til å være et eget distriktskontor, skal stillingen som distriktsredaktør lyses ut.
Carlsen, som har vært redaktør for de sammenslåtte kontorene, skal være distriktsredaktør kun for NRK Buskerud.
Detaljene i hvordan organiseringen i Oslo blir, og hvilke stillinger som skal være ved NRK Stor-Oslo er fortsatt ikke bestemt, ifølge regionredaktøren i NRK Sørøst, Heidi Pleym.
– Det kommer på plass en helt ny distriktsredaktør, som antakelig blir ansatt i løpet av september. Så skal vi jobbe med hvordan vi skal organisere linjen under distriktsredaktøren. Ansatte og tillitsvalgte skal være med å jobbe med dette i høst, og det blir en bred involvering for hvordan det er lurt å rigge oss riktig, sier Pleym til Medier24.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
For ordens skyld: I første versjon av denne saken stod det «På alle punkter som handler om kompetanse eller tillit til ledelsen har scoren vært lavere enn i resten av NRK.». Her er det snakk om gjennomsnittet i resten av NRK, og dette er nå presisert i teksten.