– Når små aviser ikke får tilgang blir det et demokratisk problem, skriver Felicia Øystå om skattelistene.

MENINGER:

Når alt går galt på en viktig onsdag

«Skatteetaten, vær mer tydelig i kommunikasjonen, ta høyde for at ikke alle har gjort dette før, eller har kompetansen som kreves.», skriver Felicia Øystå om da avisen hadde betalt for å få søke i skattelistene.

Publisert

I lille Svalbardposten, rundt 100 mil fra Nordpolen bestilte vi optimistisk skattelistene i oktober. Vi betalte summen som skal til for å få pressetilgang, slik at vi klokken 05 skulle få listene tilsendt og slipper å bruke våre private bankID-er for å se hvem som har tjent hva i vårt dekningsområde.

Vi leste instruksene, og tenkte – dette skal gå. Riktignok var det vage minner om at man trengte spesiell programvare for å lese listene, men tenkte vi, det er jo mange år siden, så Skatteetaten har sikkert forenklet dette siden den gang.

Dagen før legger vår lille redaksjon, med 2,6 journalistiske årsverk en plan for hvilke saker vi skal skrive, med åpen vinkling før vi har sett tallene.

Vår konkurrent på Svalbard er NRK, og mine verste mareritt dukker jevnlig opp i hodet mitt – nemlig at de skal lage skatteliste-saker fra Svalbard før oss. Her gjelder det å være skjerpet.

Den 7. desember har vi ryddet alt annet til side, og gleder oss til å lage journalistikk som vi vet blir lest. Etter bare en time blir det tydelig for oss at vi var altfor optimistiske. På tross av at journalist Anja har høy teknisk kompetanse innser vi at dette blir en umulig oppgave. Jeg sjekker litt rundt, og ser at det er mulig å kjøpe Taxy, et program for å nettopp gjøre det enklere å søke i skattelistene, gjennom redaktørforeningen. Så jeg slår til. Nytt håp, kanskje får vi første sak ut før klokken 12?

Ganske raskt faller optimismen vi følte på en kort stund. Taxy er kun for Windows, og Anja bruker Mac.

Vi må tenke på nytt. Legger ut en melding på Facebook, der vi får flere gode råd. Anja har sittet bøyd over maskinen i mange timer, og prøver ulike tilnærminger. Nei, det vil seg ikke.

Jeg kontakter firmaet som leverer IT-utstyret vårt, selv om jeg innser at det vil koste ekstra. Men alle er opptatt.

Onsdagen går, vi innser at drømmen om å kunne konkurrere med de store, den brast.

Dagen etter sitter IT-mannen Kenneth i redaksjonen og venter. Heldigvis har Kenneth og jeg mye å snakke om, for han blir sittende over to timer.

Men da er også saken løst, og vi kan begynne på journalistikken – en dag for sent. Kanskje var det min skyld at jeg ikke undersøkte godt nok, jeg er åpen for det.

Ingenting av dette vi skriver kommer til å føre til store endringer hos Skatteetaten. Men til dem ønsker vi å si at det finnes mange små, individuelle aviser som ikke har teknisk personell. I informasjonen fra Skatteetaten står det: « Redaktører bør søke bistand fra teknisk personell i IT-avdelingen eller eksterne systemleverandører.»

Den setningen står ikke i noen av e-postene jeg fikk om skattelister, jeg fant den på deres nettsider.

Så derfor, Skatteetaten, vær mer tydelig i kommunikasjonen, ta høyde for at ikke alle har gjort dette før, eller har kompetansen som kreves.

Når små aviser ikke får tilgang blir det et demokratisk problem, for det er i lokalavisene at kunnskapen om de viktige lokale problemstillingene ligger.

«Klager lider gjerne den skjebnen å vekke større forakt enn medlidenhet», sa Samuel Johnson. Vi har lite å klage over i vår avis, å stå alene i et så spesielt samfunn gjør at vi har mange muligheter for å lage god journalistikk hver dag. Vi har det gøy på jobb, og vår hverdag er akkurat så spesiell som alle tror.

Og dessuten gleder vi oss over at NRK ikke prioriterte en slik sak på onsdag.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS