Ida Grieg Riisnæs er klubbleder i Dagens Næringsliv.

Klubben i Dagens Næringsliv i mål med lønns­oppgjøret: – Vi er best betalt, og mener at vi skal være det

De ansatte i Dagens Næringsliv endte opp med en årslønnsvekst på 3,3 prosent.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Nylig kom NHST-eide avisen Dagens Næringsliv (DN) og redaksjonsklubben i havn med årets lønnsoppgjør.

Fasiten er et oppgjør med en årslønnsvekst på 3,3 prosent.

Etter en intern avstemning endte de med et krav om flatt kronetillegg, det vil si like mange kroner til alle.

Resultatet ble et lokalt tillegg til alle på 18 200 kroner. Regner man inn sentralt tillegg, stige- og ulempetillegg og redaktørpott, ender de redaksjonelt ansatte med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 31 000 kroner.

Klubbleder i DN, Ida Grieg Riisnæs, sier at reaksjonene er delt blant de ansatte.

– Det var en litt blandet mottakelse. De som tjener lavt hos oss har fått et kjempeoppgjør, mens de best betalte har en reallønnsnedgang. Så det er de yngste og lavest betalte som er mest fornøyde i år, sier Riisnæs til Medier24

Vil være best betalt også fremover

Tre dager før klubben gikk i forhandlinger med ledelsen hadde Statistisk sentralbyrå en kraftig oppjustering av pris og lønnsvekst.

SSB anslo en pris og lønnsvekst på 3.1 prosent, opp fra 2.6 og 2.8 prosent.

Riisnæs forteller at dette satte premisset for forhandlingene med ledelsen.

Klubben kunne ifølge henne ikke gått med på et lavere oppgjør.

– Det var et helt greit oppgjør, men det var ikke noe epokegjørende. Vi hadde ikke kunne gått med på noe mindre. Hadde det blitt lavere så ville det blitt alvorlig dårlig stemning, forteller hun.

DN er på lønnstoppen når det gjelder bransjelønn. Det betyr at mange av de andre mediehus- klubbene opplever en større prosentvis økning i lønnsoppgjøret enn det DN gjør.

Men DNs ansatte får mer ut av hver prosent økning.

Riisnæs er klar på at det er en posisjon som de skal fortsatt beholde.

– Vi er best betalt, og mener at vi skal være det, sier hun.

– Færre hoder enn vi var

– Hvorfor er det viktig å beholde den posisjonen?

– Nå ser vi en ekstrem økning i konkurransen. Vi mister gode medarbeidere. Det er et viktig signal at vi betaler best, fordi vi vil ha de beste hodene. Aldri har det vært en så sterk konkurranse som nå i bransjen, svarer Riisnæs og legger til:

– Vi ser at våre ansatte ikke bare går til andre aviser, men også til andre bransjer som finans og annet. Så det er ikke bare journalister vi konkurrer om.

Da årsrapporten til NHST ble offentliggjort viste det at DN leverte et resultat med driftsinntekter på 512,7 millioner kroner i 2020, en nedgang på 56,4 millioner kroner fra 2019.

Riisnæs er klar på at det har vært et spesielt år.

– Det har vært et spesielt år. Fra 2019 til 2020 mistet vi mange gode kollegaer i frivillig nedbemanning. Vi er færre hoder enn vi var. Men vi har oppbemannet i fjor og i år, men vi er ikke i nærheten av det vi var, sier hun.

Powered by Labrador CMS