KI i norsk medie­bransje: – Nå er hvete­brøds­dagene over

I løpet av 2024 har kunstig intelligens for alvor inntatt norsk mediebransje.

Flere redaksjoner har laget sine egne ChatGPT-er, assistenter eller klonede stemme, og TV2 har laget en kopi av sin egen nyhetsanker Kjetil Dale.

Vi har i disse tro, håp og kjærlighet-tider spurt tre nestorer innen KI om hva vi kan vente oss i 2025.

Lover stor satsing

I Tromsø har avisen iTromsø vært primus motor for mye av datajournalistikken som brukes i Polaris Media nå. 

De er også nylig blitt tatt opp i AI Launchpad.

Redaktør Rune Ytreberg er helt sikker på at vi kommer til å se enda flere digitale assistenter, eller agenter, og tror det blir en ny hverdag som journalist i 2025.

– Journalistene kommer til å også bli utviklere. De kommer til å sitte å lage nye tjenester og produkter til leserne våre i 2025. Det skjer allerede, men kommer til å bli mer og mer vanlig, sier han. 

– Jeg tror 2025 blir agentenes store år. Avisene vil lage mer avanserte agenter, og vil lage mer personlige research-assistenter for journalistene.

Med språkmodellene tror han det også kommer noen utfordringer, og at vi må lære opp egne modeller godt.

– Hvis du blir for slepphendt, så vil du risikere at språkmodellen din hallisunerer. Så det er viktig å lage systemer som er sikre.

Mer interaktivt

Han tror også vi vil se nye, mer interaktive måter å fortelle historier på, og at brukerne vil snakke med boter i avisene i større grad.

Rute Ytreberg er årets netthode

– Jeg tror også vi kommer til å se sterkere grad av automatisert versjonering – at en journalist lager en artikkel, men den kan like fort bli til en video eller forskjellige former for tekst og interaktivitet. Systemene er på plass for at vi kan begynne å gjøre det, sier han.

Rune Ytreberg holder kortene tett til brystet om egne prosjekt, men sier mer og mer av journalistikken deres blir til med hjelp av kunstig intelligens. Han lover at det kommer noe som han tror vil sette avtrykk.

– I begynnelsen av neste år vil vi se hvordan det vil funke, og i løpet av året tror jeg det vil prege både vår og andre aviser, sier han. 

Internt fokus 

Hva TV 2 skal finne på inn i 2025 vil prosjektleder for redaksjonell KI, Chris Ronald Hermansen, så vidt lette litt på sløret om: de jobber med en tjeneste som skal hjelpe journalistene som jobber med undersøkende journalistikk.

– Vi har veldig fokus på interne verktøy akkurat nå. 

Likevel har de allerede begynt å tenke på stortingsvalget og hva som blir synlig utad.

– Det er bevisst å ikke satse alt på et stort prosjekt. Vi har heller forskjellige lodd i forskjellige initiativ. Vi har begynt å tenke på ulike prosjekter, men vi har ikke landet.

Han tror det blir spennende å se hva norske redaksjoner kommer opp med. 

I 2024 fikk TV 2 kritikk for å bruke KI-Kjetil. Hermansen vet ikke om de skal gjøre noe lignende i 2025. 

– Jeg tror vi kommer til å se måter å formidle journalistikk på som vi ikke har sett før, sier han.

– Hvetebrødsdagene er over

Hermansen mener kompetansen på KI går oppover i alle redaksjoner, men at det likevel bør være flere KI-team i redaksjonene.

– Nå er hvetebrødsdagene over. Det er fint å fortsette å eksperimentere, lære seg og lære andre. Men det er på tide å ta noen store steg etter hvert.

Samtidig står flere mediehus i en økonomisk skvis. Han tror det er viktig at bransjen balanserer hvordan man bruker verktøyene og hva man satser på å utvikle, og at man ikke utvikler en skepsis til at KI bare betyr effektivisering.

– Ønsket om å bruke kunstig intelligens til å effektivisere og redusere kostnader, er iblant veldig på kollisjonstur med kulturell jobbing med KI: det å være kreativ med det og bruke det til nye muligheter.

Vesentlig med gode valg

Eirin Larsen var en av kritikerne til bruk av KI-Kjetil og kunstige stemmer i året som har vært. Snart går hun fra å være sjef for sosiale medier i DN til en jobb som strategidirektør i Telenor. 

– Jeg tror det menneskelige vil øke i verdi når alt annet blir fake. Vi må klare å velge de riktige produktene for automatisering. Tempo og tilgjengelighet er en kvalitet, men det må være på de riktige tingene og produktene.

Engasjementet for kunstig intelligens i mediebransjen fortsetter. Hun tror det blir vesentlig at vi tar gode valg i 2025.

–Det har jo vært utrolig fint å se en bransje som tør å kritisere hverandre. De KI-genererte bildene har vært et kjempe eksempel på det. Bransjemediene har vært på, fulgt opp kritikk og publiseringer som for noen eller flere har brutt med det man har sett på som greit. Det at vi tør å diskutere er helt avgjørende.

Teknologisk redaktøransvar

Hun tror noen kommer til å flytte på grensene for hva man i dag anser som greit.

– Jeg tror det vil bli mer snakk om teknologisk redaktøransvar i 2025. Det å kunne ta det tekniske redaktøransvaret, betyr at man må ha mer kompetanse om KI enn det vi har i dag, sier hun. 

Det må ikke være et mål å bruke kunstig intelligens bare for å bruke det, tror hun.

De små mediehusene er taperne i KI-kappløpet

– Vi får jo ikke poeng av publikum for å bruke mest mulig KI. De forventer at vi tar i bruk KI på en god måte, som gjør journalistikken bedre, sier hun.

Hun peker på sosiale medier, som hun tror vil bli mer og mer fylt med KI-generert stoff. 

Da er det viktig at ikke mediene følger etter.

– Jeg tror det er viktig at vi har samtalene, og bestemmer oss for å være noe annet enn det. Vi kan ikke la KI-generert vas i some-feedene omdefinere hva journalistikk er. Tillit og kvalitet er våre fremste konkurransefortrinn i møte med ki-generert vas i alle kanaler.

For å prioritere og ta riktige beslutninger, tror hun flere i et mediehus må kobles på. 

– Man må se på hva er kjerneoppgavene til journalister, og hva kan forbedres og forenkles med KI.